– Skreddersydde insentivordninger er et viktig tiltak i kampen mot anbitiotikaresistens. Slik kan industrien fortsatt bruke milliarder på å utvikle legemidler som helst ikke skal brukes.
Det sa Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI, på et møte i regi av ForUM for Utvikling og Miljø, LHL Internasjonal og Changemaker under Arendalsuka. Temaet for møtet var hvordan Norge kan bidra i den globale kampen mot antibiotikaresistens og multiresistent tuberkulose.
Regjeringens strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 påpeker at Norge i global sammenheng har et moralsk ansvar for å sikre flest mulig tilgang til antibiotika, og regjeringens Jeløyaerklæring sier at Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens.
Dyrt og komplisert
Utvikling av nye medisiner er viktig i kampen mot antibiotikaresistens. Men siden bruk av antibiotika fører til resistens, skal både nye og gamle antibiotika brukes minst mulig. Det er en utfordring for industrien, som er avhengig av inntjening for å kunne ta risikoen med å utvikle nye medisiner. I legemiddelutviklingen feiler i snitt 9 av 10 forskningsprosjekter, og med disse går milliarder av forskningsmidler i vasken. Industrien har derfor bare mulighet til å tjene inn igjen disse mislykkede forsøkene på de få prosjektene som lykkes. Hvis legemiddelet de lykkes med – i dette tilfellet antibiotika – i tillegg helst ikke skal brukes, blir muligheten for inntjening tilnærmet lik null. Og i likhet med alle andre industrier er legemiddelindustrien avhengig av inntjening for å kunne forske videre, for både å kunne feile og lykkes med nye medisiner. Det er i tillegg ekstremt komplisert å utvikle nye antibiotika, da det er milliarder av substanser å lete blant – både til havs og til lands. Antibiotika (penicillin) ble tilfeldig oppdaget i 1928 da det vokste muggsopp i en gjenglemt dyrkingsskål med stafylokokker.
– Mangelen på nye antibiotika skyldes ikke manglende innsats, det skyldes at dette rent vitenskapelig er svært vanskelig. Det er lett å finne et stoff som tar livet av bakterier, men det er verre å finne et som samtidig ikke er skadelig for mennesker, sa Johansen.
Felles innsats – og gulrøtter
For å få kontroll med antibiotikaresistens kreves en koordinert innsats av mange aktører. Legemiddelindustrien har, og tar, sin del av ansvaret. Det inngås en rekke offentlig-private samarbeid, og tas en rekke initiativ, både i regi av organisasjoner, myndigheter og legemiddelindustrien. Blant annet har 85 legemiddelselskaper og ni bransjeforeninger i 18 land utarbeidet en felles erklæring for å bekjempe antibiotikaresistens. Bransjen er enige om et felles sett av prinsipper for en global handling for å sikre riktig bruk av antibiotika, utvikling av nye legemidler, diagnostikk, og vaksiner. En uavhengig rapport fra Access to Medicines Foundation påpeker at det bør utvikles robuste markedsmekanismer som kan støtte opp under utvikling av nye antibiotika, tilgang, fornuftig bruk, global forsyning og kvalitet.
Også Inge Johansen mener industrien må få en gulrot – også kalt insentiver – for å kunne ta risikoen med å utvikle nye antibiotika.
– Vi trenger blant annet nye ordninger som stimulerer til mer forskning og lite bruk, sier Johansen.
Mange prosjekter på gang
EU-kommisjonen og den internasjonale legemiddelindustrien har mange prosjekter på gang, i tillegg er industrien aktive i Innovative Medicines Initiative (IMI), som er et offentlig-privat partnerskap mellom europeisk legemiddelindustri og EU kommisjonen. Her forskes det blant annet på nye typer antibiotika, og hvordan man kan endre på industriens insentivordninger for å tiltrekke seg privat risikovillig kapital til fremtidige prosjekter.
– Dagens system er koblet opp mot at industrien får inntekt fra salg per pakke, og det gir et insentiv for å selge mye. Men det er akkurat det vi ikke vil for antibiotika. Det skal helst bare stå på lager og brukes i nødstilfeller. Så disse insentivordningene må vi endre på. Dette er ingen ny sport, det har vært gjort tidligere, både for å stimulere til mer forskning på legemidler for barn – pediatriforordningen – og til mer forskning på sjeldne sykdommer – orphan regulation. Der ser man gode effekter. Disse to ordningen bør man lære av, og det ligger allerede flere forslag på bordet. Det er viktig at det nye ordningen gir insentiv for både forskning og lav bruk. Ett av disse forslagene går på å gi en patentforlengelse for et annet legemiddel som utvikleren har på markedet. Dersom de ikke har et egnet legemiddel, kan de selge denne rettigheten til noen som har et. Dermed vil utvikleren kunne få en inntjening på utviklingskostnaden for legemidlet. Slik vil man stimulere til at flere selskaper konkurrerer om denne gulroten, og vi kan dermed oppnå flere nye antibiotika, sa Johansen.
Han mener diagnostikk og forebygging også er svært viktig å fokusere på i kampen mot resistens. Det mener også president i Leger uten Grenser, Katrine Nordstrand.
– Høy forekomst av antibiotikaresistens skyldes blant annet unødig og omfattende bruk og unødig bruk av bredspektret antibiotika. Vi må fokusere mer på forebygging, blant annet hygienetiltak og vaksiner. Dette forebygger sykdommer som i dag behandles med antibiotika. Vi må også forske frem bedre diagnostiske verktøy som gjør at vi kan stille riktig diagnose og dermed gi rett behandling, sa Nordstrand.
Les mer:
Antibiotikaresistens må angripes fra alle kanter
Flere nye antibiotika under utvikling