– Min jobb som patolog er å analysere blant annet kreftsvulster slik at pasientene kan få persontilpasset behandling. Men den enorme utviklingen innen molekylær patologi bremses av utfordringer i Norge.
Det fortalte patolog Hege G. Russnes ved Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus da hun holdt innlegg på et frokostmøte i regi av Legemiddelindustrien (LMI), Kreftforeningen, Universitetet i Oslo og Bristol-Myers Squibb mandag morgen.
Tema for møtet var persontilpasset kreftmedisin. Hva er det egentlig? Hvilke muligheter finnes – og hvilke utfordringer? Og ikke minst: Er Norge forberedt på implementering av persontilpasset medisin?
De fleste av innlederne var enige om at det er vi ikke.
Utfordringer
Tvert imot ligger vi langt bak våre naboland og de fleste andre land vi kan sammenligne oss med. For å kunne tilby pasientene persontilpasset behandling i verdensklasse trengs laboratorier, oppdatert teknisk utstyr og ikke minst helsepersonell fra en rekke ulike disipliner: onkologer, hematologer, patologer, bioingeniører, molekylærbiologer, radiologer og så videre. Det krever innsats, investeringer og politisk evne og vilje.
– Vi er inne i en enorm endring i vårt fag. Men slik det er nå foregår fremtidens persontilpassede behandling i hovedsak i kliniske studier, finansiert med forskningsmidler. Vi bruker flere år på å bygge opp infrastrukturen som trengs, med laboratorier og team, og når studien er ferdig legges alt dette ned igjen – enda så sårt det trengs videre, fortalte Russnes.
Sammen med professor Anne Hansen Ree, som også holdt innlegg på frokostseminaret, har hun vært opptatt med den store MetAction-studien de siste årene, der de undersøker om pasienter med kreft med spredning (metastaser) har bedre effekt av behandling rettet mot spesifikke genetiske egenskaper identifisert i spredningssvulsten, enn på egenskaper til primærsvulsten. Dette har vært mulig å få til takket være private og offentlige forskningsmidler, og høy faglig kompetanse på Akershus universitetssykehus og Radiumhospitalet. I offentlig regi alene hadde ikke dette vært mulig. Ree og Russnes mener Norge ligger mange år etter i persontilpasset kreftmedisin-løypa.
Også Kreftforeningen mener det trengs et nasjonalt løft fremover.
– Den medisinske utviklingen lar seg ikke finansiere med helseforetakenes midler alene, det er behov for friske midler, investering i teknologi og infrastruktur. Vi får spørsmål fra pasienter som lurer på om de kan få gjort en genprofilanalyse, eller hjelp til å analysere svar de har fått fra utlandet. Enn så lenge blir pasientene skuffa når vi må svare at det er lite som kan tilbys i sykehusene. Vi må legge til rette for flere kliniske studier i Norge, og bedre informasjon om pågående studier, sa Kirsten Haugland, avdelingssjef forskning og forebygging i Kreftforeningen.
Muligheter
Selv om utfordringene for å implementere persontilpasset kreftmedisin står i kø, skal man også glede seg over mulighetene. MetAction-studien har vært på forsiden på VG og forskerne brukte store ord. «Nærmest et mirakel», sto det. Ordene står de inne for. Mulighetene innen moderne kreftbehandling er fantastiske. Ree viste ett eksempel:
– En kvinne med tarmkreft ble inkludert i MetAction-studien da hun hadde store spredningssvulster i indre organer. Vevsprøvene og de andre prøvene som ble tatt av studiepasientene ble diskutert i et stort møte hver uke, i et tverrfaglig team. Vi diskuterte funnene hos hver enkelt pasient, og det viste seg at kvinnen med spredning av tarmkreft var en av dem som oppfylte kriteriene for å kunne få behandling med persontilpasset immunterapi. Etter ett år med behandling var det så å si ingen tegn til spredningssvulstene lenger. Nær komplett respons! Jeg har jobbet med denne pasientgruppen i 15 år og sett flere hundrevis av pasienter som henne, men jeg har aldri opplevd noe lignende. I dag lever denne kvinnen et helt vanlig liv akkurat som før. Så ja, det er nærmest et mirakel, sa Ree.
Og mer er på vei. Ali Areffard er fagsjef på feltet immunonkologi i det globale biofarmasøytiske selskapet Bristol-Myers Squibb (BMS) og har en doktorgrad i kreftimmunologi fra Radiumhospitalet. Han fortalte at legemiddelindustrien på verdensbasis investerer 50 milliarder dollar i året på forskning og utvikling innen kreftområdet. I 2016 var det hele 1600 substanser under utvikling i kliniske studier.
– Målet med moderne persontilpasset medisin er riktig medisin til riktig pasient til riktig tid. Persontilpasset medisin er ikke nytt, men med moderne teknologi kan vi bruke medisinene på en mer samfunnsnyttig måte, med bedre effekt og færre bivirkninger. Det er her biomarkører kommer inn i bildet, og de siste 10-15 årene har fokuset på dette vært enormt. En enkel biopsi fra svulsten kan være nok til å finne pasientens spesifikke kreftprofil, og dermed sørge for rett valg av persontilpasset behandling. Med biomarkører kan man forutsi hvilken respons behandlingen vil gi og hvilke medikamenter som eventuelt kan kombineres for å angripe alle kreftcellene i kroppen, sa Areffard.
Han understreket at norsk kreftforskning er i verdensklasse og at legemiddelindustrien i Norge har bidratt til å synliggjøre dette for sine hovedkontorer. Slik legges kliniske studier hit, og slik får norsk helsepersonell og pasienter være med på å utvikle de nye legemidlene.
– Men jeg er enig i at potensialet er så mye større, både i å få flere studier hit og i å få med flere pasienter i studiene som faktisk finnes. Hvis en pasient i Førde passer til en studie i Bergen, er onkologen i Førde klar over at det foregår en slik studie? spurte Areffard.
Når det gjelder implementering av persontilpasset medisin har både Danmark og Sverige kommet betydelig lengre enn oss.
– Vi må se til land som får det til. I Sverige har de øremerket satsingen på molekylærdiagnostikk. Med initiativet Genomic Medicine Sweden skal det bygges opp en infrastruktur i det svenske helsevesenet for å kunne implementere persontilpasset medisin på nasjonalt nivå, sa Areffard.
Så hva trengs?
Han mener vi trenger et initiativ som i Sverige i Norge også. Ifølge Anne Hansen Ree trengs det utstyr og kompetanse. Ifølge Kirsten Haugland i Kreftforeningen har Den nasjonale strategien for persontilpasset medisin mye bra i seg, men den er for lite ambisiøs og tydelig. Og hun mener det er et kunstig skille mellom forskning, kliniske studier og behandling. Ifølge Hege Russnes trengs det forskning, kliniske studier og implementering.
– På forskning er vi ganske gode, men på kliniske studier og implementering er vi dårlige. Vi trenger flere kliniske studier, flere pasienter må få mulighet til å delta i kliniske studier og vi må ta igjen et etterslep med tanke på implementering som skyldes bl.a. utdatert utstyr og infrastruktur ved sykehuslaboratorier. Vi får ikke investere i ny teknologi sånn uten videre og det er vanskelig å finne tid til kompetanseheving når det kuttes og kuttes i sykehusbudsjettene. Finansieringen er heller ikke tilpasset de faktiske utgiftene, vi har takster som ikke henger med i utviklingen i det hele tatt. Alle land satser nå, det øremerkes midler til dette. Man kan ikke i Norge si at dette bare er helseforetakenes oppgaver, for det finnes ikke penger til det i driftsbudsjetter da dette ikke erstatter dagens rutinediagnostikk men kommer i tillegg til den. Vi ligger flere år etter mange andre land, så vi har et stort etterslep å ta igjen. Det må skje noe! Og det er bare å ta en tur til Stockholm eller København, mange av svarene på hvordan dette kan gjøres i Norge kan vi få der, sa Russnes.
Det halvannen time lange frokostmøtet med 70 tilhørere var altså spekket med foredrag om store fremskritt, flaskehalser og et lite innblikk i hva vi har i vente – helt fra cellekjernenivå til storpolitisk nivå. Ali Areffard i BMS velger å se lyst på det.
– Der det er utfordringer er det ofte muligheter.