Tre av LMIs medlemsbedrifter fortalte sine suksesshistorier under Helseindustrikonferansen.
I går arrangerte LMI og Norsk Industri «Helseindustrikonferansen 2017» som en del av Industri Futurum. Under konferansen var det produksjonsbedriftene som stod i fokus.
Les også: – Produksjon er viktig for nasjonal verdiskaping.
Les også: Høyre og Arbeiderpartiet debatterte stortingsmeldingen.
Konferansen var delt inn i tre temaer: «#Fremtidsindustrien», «Offentlig satsing i praksis» og «Global fra første dag». Under den siste delen var tre av LMIs medlemsselskaper, Bayer, GE Healthcare og Pharmaq, tilstede for å fortelle sine suksesshistorier.
Algeta-suksessen
SUKSESS MED ALGETA: Thomas Ramdahl i Bayer fortalte historien om hvordan Algeta ble en suksess.
Thomas Ramdahl i Bayer snakket om hvordan Bayer gjorde Algeta-eventyret til en norsk eksportsuksess.
– Det kalles Algeta-eventyret og en suksess. Xofigo er kjernen av det vi snakker om. Det er produktet som ble utviklet gjennom Algeta. Prosjektet startet allerede i 1997, og som det har blitt sagt her i dag er legemiddelutvikling et langsiktig og kapitalkrevende prosjekt. Det tok 17 år før Bayer kjøpte selskapet, sa Ramdahl.
Han fortalte om hvor viktig kompetansen til det globale selskapet var for å få Xofigo ut på markedet.
– For å bringe gode studieresultater frem til et produkt med markedsføringstillatelse trengte vi et stort selskap med god kompetanse. Bayer hadde bredde og kompetanse, og god kontakt med myndigheter i både Europa og USA. Maskineriet i Bayer gjorde en kjempejobb og det tok bare noen måneder fra vi sendte inn søknaden vår i 2013 til vi fikk markedsføringstillatelse i USA og senere også i Europa, sa Ramdahl.
Suksessen med Algeta har også ført til økt investering i andre biotekselskaper.
– Det var mange investorer som tjente godt på salget. Vi ser nå at mange av de personlige investorene som tjente på dette har vært med på å finansiere nye bioteknologi selskaper. En suksess som dette bidrar også til å avle nye selskaper. Det er viktig for vi trenger en kritisk masse med investorer for å utvikle næringen videre, sa Ramdahl.
Konkurransedyktige på Lindesnes
PÅ LINDESNES: GE Healthcares fabrikk på Lindesnes har utkonkurrert produsenter i Kina på både pris og kvalitet, fortalte Jens Kjos-Hanssen.
Fra GE Healthcare var Jens Kjos-Hanssen tilstede for å fortelle om hvordan selskapet er konkurransedyktige på Lindesnes.
– I 1986 var vi beskyttet av patenter og utfordringen vi stod overfor var: når patentet går ut om 10 år, hva gjør vi da? Da må vi være konkurransedyktige, sa Kjos-Hanssen.
Han kunne fortelle at de ved hjelp av endringer har klart å konkurrere ut konkurrenter fra blant annet kina på både pris og kvalitet. De generiske produsentene greier ikke konkurransen med fabrikken på Lindesnes.
– Vi har hele tiden hatt evne til å endre oss, og vi er opptatt av at alle endringene vi gjør skal ha umiddelbar effekt. Utfordringen for farmasøytisk produksjon er at det er ekstremt regulert, både når det gjelder det farmasøytiske, men også når det gjelder miljø. Hvis du skal drive med endringer i farmasøytisk produksjon så kreves det enorm kompetanse, sa Kjos-Hanssen.
GE har ambisiøse mål når det gjelder miljøvennlig produksjon: De har redusert det relative energiforbruket med 58% siden 2004, og har som mål å redusere energiforbruket per produsert enhet med 70% i forhold til 2004 innen 2021. De vil også redusere de totale utslippene av CO2 med 80% i forhold til 2004-nivå innen 2021.
Verdens beste virusfabrikk
VERDENSLEDENDE: Pharmaqs virusfabrikk på Lindesnes kalles Norges eneste og verdens beste virusfabrikk, sa Simen Kristoffersen.
Det er ikke alltid man hører ordene norsk og verdensledende i samme setning, men det norske selskapet Pharmaq har blitt verdensledende innen fiskehelse. Simen Kristoffersen i Pharmaq, var tilstede på konferansen for å fortelle om verdens beste virusfabrikk som ligger på Kløfta.
– Pharmaq er et legemiddelselskap med fokus på oppdrettsnæringen. 6 av 10 oppdrettslaks er vaksinert med et av våre produkter, sa Kristoffersen.
I oppdrettsnæringen er det viktig med sunne dyr, og mens man i 1997 brukte hele 50 000 kg med antibiotika, har man ved hjelp av vaksiner klart å avslutte bruken.
– I 2011 leide vi lokaler på Folkehelseinstituttet. Før dette hadde vi produksjonen i utlandet, og det var veldig moro for oss å kunne ta produksjonen hjem. I 2014 kom beskjeden om at produksjonsenheten på Folkehelseinstituttet skulle legges ned, og vi måtte se oss om etter et nytt lokale, sa han.
Kristoffersen fortalte at de vurderte over 50 ulike lokasjoner for produksjon, men ingen hadde mulighet til å ta den kapasiteten selskapet trengte.
– Vi så først og fremst på kapasitet, og deretter kvalitet og tid. VI visste at anlegget vårt stengte i juni 2014, og da måtte vi være klare. Vi var veldig glade da vi kunne melde at det nye produksjonsanlegget skulle ligge på Kløfta. Der har vi bygd et topp moderne anlegg. Vi kaller oss Norges eneste og verdens beste virusfabrikk, sa han.