– Det er vanskelig å utvikle en kur mot Alzheimer, men vi gir ikke opp før vi er i mål.
Det sier Hanne Wessel Lund. Hun er biolog, jobber som Clinical Research Manager i MSD og forsker på Alzheimers sykdom.
– Jeg ønsker å stille opp på en løfteplakat for å synliggjøre det arbeidet vi i industrien gjør for medisinske fremskritt. Å utvikle nye legemidler er tidkrevende og risikofylt, men vi vet at forskning nytter, sier hun.
Wessel Lund understreker at hele legemiddelindustriens virke handler om å utvikle nye og bedre medisiner. Og jobbe for at pasientene får tilgang til de beste medisinene på markedet. I tillegg handler det om kunnskapsformidling. Legene må være best mulig oppdatert for å ta de rette valgene for sine pasienter. Men forskning krever samarbeid, også når det ikke handler om legemidler.
Legemiddelindustrien bringer videre basisforskningen, og myndighetene må legge til rette slik at det kan gjøres mer forskning med god kvalitet i Norge. Mange av de store helseutfordringene er godt på vei løst, men når det gjelder demens og Alzheimers sykdom, har vi ikke lykkes – enda.
Så hva gjør industrien?
– Nesten alle medisiner og vaksiner utvikles av oss i industrien. Det skjer i nært samarbeid med basisforskningen i akademia, leger og annet helsepersonell. I 2016 deltok 4500 norske pasienter i kliniske studier i regi av industrien. Nesten halvparten av alle studier foregår på kreftområdet, mens bare 6 % av studiene er på sykdommer som rammer sentralnervesystemet, forteller Wessel Lund.
Kliniske studier er nødvendig for å se på virkninger og bivirkninger av legemidler. Industrien har strenge regler for samarbeid og samtidig et stort ansvar med tanke på å ivareta pasienter som deltar i studiene. Studieprotokollene er nøye planlagt, og her har vi som industri et stort ansvar. Men det har også også myndighetene, som godkjenner protokollene, og helsepersonell som deltar i studier.
– Vi er helt avhengige av forskningen som gjøres i akademia for å kunne utvikle legemidler videre. Men suksessraten for utvikling av legemidler er lav. Av 10 000 molekyler som testes i laboratoriet er det kun ett molekyl som blir til et godkjent legemiddel – og det tar tid. Utprøvingspreparatet skal testes gjennom kliniske utprøvingsfaser, noe som tar mange år. Mange faller fra underveis, sier Wessel Lund
Et stort ansvar
Hun forteller at det bare er 30% som går videre etter fase 2.
– Men man kan tenke seg at økt kunnskap om genetiske faktorer kan øke suksessraten ved målrettet inklusjon av pasienter i studier og tidlig indikasjon på om behandlingen virker. Samtidig ser vi også at vi i noen tilfeller får en betinget godkjenning basert på tidlige data dersom man følger opp med real world evidence, altså data fra klinikken. Dette gjør at legemidler kan tas raskere i bruk, spesielt når det er snakk om alvorlige sykdommer der behovet for ny behandling er stort, sier Wessel Lund.
Industrien har et stort ansvar når det gjelder å følge med på mulige bivirkninger av nye legemidler. Mange studieprogram stoppes nettopp på grunn av bivirkninger, og dette praktiseres naturlig nok svært strengt. Det kan tenkes at mange pasienter har nytte av behandlingen, men når 1 av 1000 får en alvorlig bivirkning kan det være nok til å stoppe studien.
– Fortsatt i dag er skrekkeksempelet for oss i industrien Thalidomide-skandalen, der det kvalmestillende legemiddelet Thalidomide førte til at over 10 000 barn ble født med alvorlige misdannelser. Vi er helt klart avhengig av å overvåke bivirkninger nøye gjennom hele utviklingsprosessen, også etter at legemiddelet er på markedet, sier hun.
Mulige årsaker til at man enda ikke er i mål
Under Arendalsuka 2017 arrangerte Nasjonalforeningen for folkehelse, Legemiddelindustrien (LMI) og Nansen Neuroscience Network et møte med samme tittel som denne saken: Hvorfor finnes det ennå ingen kur mot Alzheimers sykdom? Hanne Wessel Lund var en av foredragsholderne, og hun mener det er flere årsaker. Blant annet at effekt vurderes forskjellig i ulike studier: nye infarkttilfeller, lengre levetid, svulster som vokser osv. I Alzheimerstudier baserer man seg på kognitive tester. Det er viktig at studielegene administrerer og vurderer testene helt likt. Wessel Lund tror man har feilet en del opp gjennom årene fordi man ikke har vært nøye nok her.
Trolig har man symptomer på Alzheimer i hjernen allerede 15-20 år før sykdommen debuterer. Det er vanskelig å starte studier på et så tidlig stadium. I tillegg er studier som inkluderer sykdom som rammer hjernen omfattende og krevende. Mange studier har trolig feilet på grunn av studiedesign.
Man har i mange tilfeller inkludert pasienter som har kommet for langt i sykdomsutviklingen, og det har vært vanskelig å registrere forskjeller mellom pasientgruppene. Man trenger også et stort antall pasienter som observeres over tid for å kunne lykkes.
En annen grunn til at Alzheimerstudier har feilet er at man ikke har visst nok om årsaken til sykdommen. Man jobber ut fra en hypotese om at det er amyloide plakk i hjernen er årsaken. Hvis man kan bremse dannelsen av disse plakkene kan man kanskje stoppe utviklingen av Alzheimer. Andre igjen hevner at plakk ikke er årsak til sykdom, bare virkningen av en annen underliggende årsak.
Må forske mer på Alzheimers sykdom
– Hvis det stemmer at amyloide plakk er årsaken, tror jeg det kan være mulig å kurere Alzheimers sykdom om få år, sier Hanne Wessel Lund.
Hun understreker at det er nødvendig med et godt samarbeid mellom industrien, akademia og myndighetene for å kunne lykkes i utviklingen.
– Hvis vi skal finne en kur mot Alzheimers sykdom må vi forske mer, og norske pasienter må ta større del i forskningen. Vi har kompetansen i Norge, og vi har pasienter som jeg tror er villige til å delta. Det vi ønsker oss er at alle norske universitetssykehus kan ta del i den forskningen som er så viktig for oss i fremtiden. Vi må løse denne utfordringen i felleskap.
Om MSD
Hanne jobber i MSD (kjent som Merck & Co. Inc.i USA og Canada). MSD er et forskningsbasert, globalt helseforetak som utvikler og tilbyr innovative produkter og tjenester som redder og forbedrer liv. Konsernet har aner tilbake til 1600-tallet, men dagens selskap ble etablert i 1891. Det har 69 000 ansatte i mer enn 140 land. MSD har vært representert i Norge siden 1970, i dag med 172 ansatte. 123 av dem jobber i Drammen og 49 av dem jobber i Bergen, i MSD Animal Health.
MSD forsker på noen av verdens største helseutfordringer, som kreft, hepatitt C, diabetes, infeksjoner, vaksiner og Alzheimers sykdom. I 2016 investerte selskapet 6,8 milliarder dollar på forskning og utvikling.
LMIs medlemsselskaper ga til sammen 114 millioner kroner til forskning og utvikling ved norske sykehus i 2016, og den største bidragsyteren til forskningsoverføringene er MSD, som bidro med 44 av de 114 millionene. Dette er en økning fra 25 millioner kroner i 2015, skrev Dagens Medisin nylig.