I løpet av de neste fem årene vil banebrytende medisinsk utvikling forandre pasienters liv. Seks innovasjoner er forventet å utgjøre størst forskjell. En av dem er CAR-T-behandling.
BRUKER IMMUNFORSVARET: CAR-T-behandling er en form for immunterapi. Behandlingen går ut på at forskere programmerer pasientens immunceller til å angripe spesielle blodkreftceller. Slik brukes kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften.
#WeWontRest før CAR-T-behandling kan bidra til at pasienter unngår livslang behandling.
Immunterapi
Immuncellene til pasienter med blodkreft hentes ut av kroppen og sendes på «treningsleir» i laboratoriet der de programmeres til å angripe spesielle blodkreftceller.
Så settes de tilbake i pasienten. Slik brukes kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreft.
Immunterapi er et samlebegrep for all behandling som påvirker immunsystemet til å bekjempe sykdom.
Innen onkologi kom det første gjennombruddet i 2010, og det norske forskningsmiljøet – særlig på Radiumhospitalet – har lenge vært i front på slik forskning.
De så potensialet for immunterapi lenge før mange andre. Immunterapi beskrives som den fjerde brikken I kreftbehandlingspuslespillet, der de tre andre brikkene er kirurgi, stråleterapi og cellegift.
CAR-T-behandling
En form for immunterapi er CAR-T-behandling. Behandlingen går ut på at forskere programmerer pasientens immunceller til å angripe spesielle blodkreftceller. Slik brukes kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften.
T-celler, som er en bestemt type immun-celler, hentes ut fra pasientens blod og blir genetisk modifisert i et laboratorium. Man kan si at cellene er på treningsleir. Reseptorer som kalles Chimeric Antigen Receptors (CAR) tilføres T-cellene og disse er programmert til å finne bestemte kreftceller. Cellene dyrkes i laboratoriet til de finnes i milliardtall – dette kan ta inntil fire uker – og deretter tilbakeføres de til pasienten igjen. De nye antigen-reseptorene gjør at T-cellene klarer å finne og drepe kreftcellene.
Det foregår flere studier med CAR-terapi, blant annet behandling av barn og voksne med akutt lymfatisk leukemi (ALL) og voksne med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), blant annet på Radiumhospitalet. Mer enn 80 % av barn som får diagnosen akutt lymfatisk leukemi (ALL) blir friske med cellegift. Men for pasientene som ikke blir friske, eller får tilbakefall, finnes det per i dag ingen behandlingsalternativer. Det er her CAR-T-terapi gir etterlengtet håp.
Hvor mange kan det hjelpe?
Emily Whitehead (12) var den første pasienten i verden som fikk behandlingen for fem år siden. Nylig ble den godkjent av Food and Drug Administration (FDA) i USA.
Rundt 44 000 personer får diagnosen blodkreft i Europa hvert år. På verdensbasis døde rundt 600 000 av denne sykdommen i 2013. Estimater antyder at dersom CAR-T-behandling har den lovende effekten resultatene så langt viser, kan 9 400 liv reddes og 300 000 leveår spares i Europa i 2020.
T-cellene kan programmeres til å gjenkjenne og angripe celler med ulike overflatemolekyler, så det er grunn til å forvente at behandlingen i fremtiden også kan benyttes mot andre typer kreft.
Hva er den potensielle påvirkningen på helsesystemet i Europa?
CAR-T kan bli en behandling som gis én gang, den kan erstatte cellegiftbehandling og redusere behandlingsutgiftene med mellom 55 og 100%. De lovende resultatene for CAR-T-celleterapi kan bety at flere pasienter vil leve lengre, bedre og mer produktive liv.
Hva kan måtte endres?
CAR-T-behandling må gis til pasienten svært kort tid etter at dette er frigitt fra produksjonen. Produksjon av CAR-T-behandlinger må derfor gjøres ved eller nær pasienten, og dette vil kreve investeringer i nye produksjonsfasiliteter og nytt logistikksystem for at dette skal kunne leveres til pasienten tidsnok.