I statsbudsjettet fortsetter regjeringen å følge opp handlingsplanen knyttet til HelseOmsorg21-strategien.
– Det er gledelig å se at regjeringens handlingsplan knyttet til HelseOmsorg 21 strategien følges tett opp gjennom regjeringens budsjettprosess. Mange viktige tiltak i strategien som gjennom kunnskap, innovasjon og næringsutvikling skal styrke folkehelsen, er allerede innført eller er i prosess, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.
Satser på forskningssentre
I budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen flere viktige tiltak for å implementere strategien ytterligere:
Det foreslås å videreføre 15 mill. kroner fra revidert budsjett 2017 til en ny ordning for forskningssentre for klinisk behandling. Første utlysning skal prioritere pasientnær forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet som demens, ALS og MS. Formålet er å øke kunnskapen på feltet og gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier, som på sikt kan bidra til å gi pasientgruppen en effektiv og trygg behandling.
– Dette er sykdomsområder som også legemiddelindustrien er opptatt av, og mange nye behandlingsmetoder er under utvikling. Vi ser fram til et tett samarbeid mellom leverandørene av diagnostikk og behandling samt akademia for å utvikle kunnskapen og tilby kliniske studier på feltet, sier Bekkemellem.
I budsjettet foreslås også en styrking av persontilpasset medisin på 11 millioner for å utvikle en variantdatabase. Dette vil også være viktig for forskningen.
– Sekvenseringsteknologi og kvalitetssikrede prosesser for å håndtere sensitive data er en viktig oppgave som også flere private leverandører har høy kompetanse og gode løsninger for. Et fruktbart samspill med næringslivet kan gi merverdi til offentlige penger bevilget, sier Bekkemellem.
Satser på helsedata
LMI merker seg også at satsingsområdet i HO21-startegien «helsedata som nasjonalt fortrinn» blir videreført med bevilgningen til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) med 15 mill. kroner, til sammen 30 mill. kroner, i 2018. Dette er viktig for kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal.
Tilgang til, og gjenbruk av helsedata er avgjørende for effektiv legemiddelutvikling og legemiddelindustriens mulighet for å skaffe kunnskapsgrunnlag om behandlingsresultatet av legemiddelbehandling. Det er derfor svært viktig at legemiddelbruken blir registrert i helseregistrene – ikke bare i reseptregisteret. Videreføring av midler til e-helsedirektoratet for å etablere et helsedataprogram med formål å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata er derfor særdeles viktig. Spesielt her må arbeidet med «En innbygger-en journal» trekkes fram samt elektronisk pasientjournal løftet, og pasientens legemiddelliste.
– LMI har forventninger om bevilgningen i årets budsjett skal bidra til konkrete leveranser i form av enklere tilgang til kvalitetssikrede helsedata som ivaretar personvernet og befolkningens integritet på en god måte, sier Bekkemellem.