For fire år siden var det stor glede og begeistring da vår bransje ble løftet opp som et satsningsområde i regjeringserklæringen, og forrige stortingsperiode ble avsluttet med nyheten om at det kommer en egen stortingsmelding for helsenæringen.
Nå står vi foran en ny stortingsperiode, og det er viktig at vi i den kommende perioden løfter mulighetsperspektivet. Det er ikke bare innenfor teknologi og e-helse det skjer mye, det gjøres også medisinske fremskritt med nye legemidler som vil ha flere nye indikasjoner. I dag fanger ikke systemet disse fremskrittene godt nok, og mitt håp er at en ny stortingsmelding har et høyt ambisjonsnivå og at den fanger hele økosystemet – bestående av bedrifter, myndigheter og forskningsmiljøer – fra den gode ideen, gjennom omfattende kliniske studier og til et produkt finnes på markedet. Meldingen må peke ut en retning for helseindustrien, samtidig som det legges til rette for gode rammevilkår for bedriftene i Norge.
Norsk helseindustri er allerede viktig for Norge, med en eksport på godt og vel 20 milliarder kroner i året. Norge har et enormt potensiale for å bygge en enda større helseindustri, og industrien selv har klare ambisjoner om å bygge nye arbeidsplasser. Verden rundt oss forandrer seg i raskt tempo, og den demografiske utviklingen og utbredelsen av livsstilssykdommer øker den globale etterspørselen av nye teknologier og behandlingsmuligheter. Et næringsliv med sterke og innovative bedrifter, som utnytter nyvinninger fra forskningsmiljøene, er en forutsetning for et godt helse- og velferdstilbud i fremtiden, samtidig som det gir muligheter for ny næringsutvikling. Vår klare ambisjon for de neste fire årene er at denne næringen skal ha enda større vekst og verdiskaping. Jo mer vi lykkes med å bygge denne næringen, jo større samfunnsgevinster får vi.
I sentrum for alt vi gjør må vi ha pasienten og pasientbehandlingen. Vi vil de neste fire årene få flere og bedre behandlingsmetoder og økt mulighet for både behandling, lindring og forebygging av sykdom. Vi må sørge for at det norske helsevesenet fortsetter å være i verdensklasse, og dette vil kreve et langt sterkere partnerskap mellom det offentlige og de private aktørene enn vi har i dag. Vi må legge til rette for at norske pasienter får tilgang til de nyeste, mest innovative legemidlene gjennom kliniske studier. Hvert år overfører industrien 277 millioner kroner til helsevesenet som følge av kliniske studier, ifølge en rapport fra Menon Economics, og pasientene får tilgang til nye og bedre medisiner 6-7 år før de kommer på markedet. Flere kliniske gir både økonomisk gevinst og helsegevinst, og Norge har ikke råd til å si nei til disse studiene på grunn av kapasitetsmangel på sykehusene.
For at vi skal klare å realisere store samfunnsgevinster må brukerne av norsk helseindustri, sykehusene og kommunene, ha både evne og vilje til å ta i bruk nye produkter og tjenester. Vi må se på de offentlige innkjøpsordningene våre, og sørge for at disse støtter opp om helsepolitiske og næringspolitiske ambisjoner. Vi må sikre pasientene og legene våre et bredt terapeutisk tilbud med muligheter for individuell tilpasning og ha riktig legemiddelbruk – både medisinsk og økonomisk. For å få til dette må legemidler verdsettes som en innsatsfaktor i helsevesenet, og vi må ha et samfunnsperspektiv når vi ser på kostnaden vs. nytten av et legemiddel.
Jeg har store forventninger til den neste stortingsperioden og håper at vi om fire år kan se tilbake på en periode der helsenæringen har vokst og bidratt til mer verdiskaping, flere arbeidsplasser og ikke minst et bedre liv for enda flere norske pasienter.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert på Dagens Medisin.