Denne saken ble først publisert som en kronikk i Finansavisen.
Tirsdag skrev Finansavisen om Anita Kåss og avtalen med legemiddelselskapet Astellas, «gigantavtale for norsk lege».
Det er veldig gledelig å se nok et eksempel på at norsk medisin- og helseforskning gir resultater. Denne gangen har lang tids forskning ledet frem til potensiell behandling for pasienter med leddgikt, psoriasis og MS. Et potensial legemiddelselskapet Astellas betaler 700 millioner kroner for.
For noen år tilbake, i 2013, ble det inngått en avtale mellom farmasiselskapet Merck og Sørlandet Sykehus om utvikling og salg av nye legemidler mot sterke smerter. Den langsiktige totalrammen på avtalen er på over 3 milliarder kroner.
Det vi ser er resultatene av en ny business modell for de store legemiddelselskapene: stadig færre produkter kommer fra selskapene selv, morgendagens legemidler kommer fra små gründerselskaper eller fra videreutvikling av ideer fra forskningen. De store selskapene kommer inn som en viktig – ofte avgjørende – aktør med kompetanse om markedet og kapital til de senere utviklingsfasene, som er svært kapitalkrevende. Synergien mellom forskningen, gründerselskaper og de globale legemiddelselskapene har blitt den nye utviklingsmodellen for legemidler.
Norge har investert tungt i medisin- og helseforskning og dette har gitt oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse, som stadig flere internasjonale aktører får øynene opp for. Nå må vi tørre å satse for å maksimere verdiskapningen fra forskningen gjennom å etablere gründerselskaper og videreforedle den forskningstunge råvaren.
Det kan lønne seg:
Gründerselskapet Algeta ble solgt for 17 milliarder kroner til legemiddelselskapet Bayer. Algetas teknologi stammer fra Radiumhospitalet. Miljøet der har hatt fokus nettopp på å bygge næring basert på forskning, og det har ledet til mange gründerselskaper innen immunonkologi (kreftbehandling), to eksempler er selskapene Targovax og Ultimovacs, som kan øke sin verdi fra millioner til milliarder.
I det politiske Norge tilrettelegges det for omstilling og nyskapning som kan skape nye arbeidsplasser. Det har kommet mange gode ordninger for gründervirksomhet de siste årene. De som har ansvaret for å ta forskningen videre – fra idé til produkt på markedet – innenfor helse må tørre å satse! Ikke bare på lisensavtaler i millionklassen, men også på å bygge gründerselskaper som kan gi milliarder i avkastning, og samtidig skape morgendagens arbeidsplasser. Da kan vi bygge en milliardindustri i Norge, basert på norsk forskning.