– Konfidensielle priser, hva er det? For det første: det er ikke noe muffens. Det er ikke noe tåkelegging fra industriens side. Det sa Veronika Barrabes fra Novartis på DM Arena.
Rundt 300 personer hadde funnet veien til auditoriet på Diakonhjemmet sykehus i går, til et DM Arena som hadde både byttestudien NorSwitch og hemmelige priser på agendaen. Begge temaene med påfølgende debatt.
MUFFENS? Nei, konfidensielle priser er ikke noe muffens, det er helt vanlig i alle andre offentlig innkjøp, sa Veronika Barrabes.
Veronika Barrabes, daglig leder i Novartis, var invitert for å forklare forsamlingen hvorfor legemiddelprisene bør være konfidensielle.
Noen oppklaringer
– Det kan være greit med noen oppklaringer her. For hvilken pris er det vi snakker om? Det finnes mange priser på legemidler, også som et resultat av distribusjonsprosessen. Men det vi snakker om her er enhetspriser i anbud. Og så må vi huske at det ikke er alle legemidler som går i anbud, så på de aller fleste legemidler er det fortsatt åpenhet om prisen, sa Barrabes.
Bakgrunnen for diskusjonen er et forslag fra HINAS, Helseforetakenes Innkjøpsservice, om at enhetspriser på legemidler skal være konfidensielle. Slik skal legemidler, som utgjør 7 % av de totale helseutgiftene, behandles likt med øvrige varer og tjenester som utgjør 93 % av de totale helseutgiftene. Forslaget er i tråd med blant annet Forvaltningslovens § 13, og LMI mener i sitt høringssvar at forslaget fra HINAS bærer preg av grundig og korrekt lovforståelse.
På ingen måte hemmelige
Administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF, Kjetil M. Istad, har jobbet med offentlige innkjøp i mange år. Han startet sitt innlegg med å presisere begrepsbruken.
– Jeg liker ikke å bruke begrepet ‘hemmelige’ priser, for de er på ingen måte hemmelige. De som trenger det har tilgang til prisen. Også noen pasienter. Men vi finner ikke at det er noe særegent for legemidler i forhold til å publisere enhetsprisene, så derfor mener vi at enhetsprisene er unntatt offentlighet dersom leverandøren sier at det er en forretningshemmelighet. Og dette mener vi det er hold i. Hvis leverandøren sier publisér, publiserer vi. Men det er slik i offentlig sektor at vi ikke deler ut enhetspriser sånn uten videre, sa han.
Høringsrunde
Forslaget fra HINAS har vært ute på høring og av totalt 21 høringssvar er 18 kritiske til konfidensielle priser. Til tross for at det er juridiske faktorer som ligger til grunn, fokuserer de færreste høringsinstansene på jussen. De mener konfidensielle priser blant annet kan føre til høyere priser, økt korrupsjonsfare og svekket legetillit. Veronika Barrabes kunne berolige forsamlingen.
– Blir det dårligere rabatter med konfidensielle priser? Nei, det blir helt motsatt. Og det har noe med fleksibiliteten vi som leverandører har. Dette er ikke egentlig så komplisert. Det er snakk om forretningshemmeligheter. Vi er flere aktører som altså er konkurrenter, og det er ikke særlig konkurransesmart å utlevere den eneste innsatsfaktoren du har, sa Barrabes.
Et annet av spørsmålene i høringen er hvem som bør ha innsyn i prisene. LMI har i sitt høringssvar ment at det er de som har et tjenestelig behov for å vite prisene, altså Legemiddelverket, Beslutningsforum og spesialistgrupper som lager retningslinjer.
– Vi har en profesjonell prosess i Norge for innføring og anbud av legemidler. Vi som leverandører må levere en helseøkonomisk analyse, og så skal Sykehusinnkjøp AS prøve å redusere kostnadene ved å kjøre anbud. Det syns vi er helt greit, og vi stoler på denne prosessen. Det er ikke noe muffens her. Det er ikke noen tåkelegging fra industriens side, sa Barrabes.
Hvorfor skal legemidler behandles annerledes?
Barrabes påpekte, i likhet med Kjetil M. Istad i Sykehusinnkjøp HF og Bente Hayes i LIS, at praksisen med konfidensielle priser gjelder alle andre innkjøp helseforetakene gjør – alt fra dopapir til CT-maskiner. Ansatte i helseforetakene er derfor godt vant med å forholde seg til ikke offentlige anbudspriser for blant annet medisinsk-teknisk utstyr. Det HINAS foreslår er bare en ny rutine som gjør at legemidler blir behandlet likt med alle andre varer som helseforetakene kjøper. Hun minnet også om at Norge er et bittelite land i verdenssammenheng. Dersom prisene som er forhandlet frem i Norge blir kjent i store land som Tyskland, med millioner av innbyggere, da må de globale selskapene gjøre prioriteringer.
– Da kommer Norge litt til kort, dessverre. Mine ledere stoler på at Norge gjør en god jobb og ikke påvirker andre markeder. Konsekvensene av helt åpne anbud er færre innovasjoner til norske pasienter. Slik er det bare. Og det er dessverre ingenting jeg som leder for Novartis i Norge kan gjøre med det. Derfor trenger vi konfidensielle priser. Helseminister Bent Høie er også enig i dette, sa Barrabes.
Motstand fra jusprofessor
Hun møtte motstand fra jusprofessor Mads Andenæs, som tolker loven annerledes enn HINAS og LMI, og ikke er spesielt overbevist over argumentene.
Sveinung Stensland fra Høyre var ikke overrasket over de juridiske uenighetene.
– Jeg noterer at jurister ofte er uenige. Det ser vi eksempler på hver eneste dag i rettssalene, sa Stensland.
ANBUDSSEMINAR: Karita Bekkemellem holdt innlegg på LIS’ anbudsseminar tidligere på dagen.
Mange av de som var til stede på gårsdagens DM Arena var også på LIS’ anbudsseminar for legemidler tidligere på dagen. Også der sto hemmelige priser på agendaen, og LMIs administrerende direktør Karita Bekkemellem holdt innlegg.
– Anbudspriser på legemidler i Norge har tradisjonelt vært åpent kjent, og de har blitt distribuert bredt både nasjonalt og internasjonalt. Mens andre varer og tjenester helsetjenesten kjøper inn har kunnet unntas offentlig fordi de regnes som forretningshemmeligheter i henhold til Forvaltningslovens § 13. HINAS har gjennomført anbud i alle år for medisinsk-teknisk utstyr og har hatt god juridisk kompetanse internt. LIS har vært frikoblet øvrige innkjøpsmiljøer og de har heller ikke hatt jurister internt. En evalueringsrapport fra PWC som kom for en stund siden pekte da også på en lang rekke brudd på offentlige regelverk fra LIS’ side. Dette ser det nå heldigvis ut som det kan bli ryddet opp i, ettersom LIS nå er en del av Sykehusinnkjøp HF, sa Bekkemellem, og understreket at Norge her har hatt en avvikende praksis i forhold til andre land.
Sykehusinnkjøp HF består fra 1. januar 2017 av fem divisjoner. Divisjon nasjonale tjenester (tidligere HINAS) og Divisjon legemidler (tidligere LIS) er to av dem. De to ledes av henholdsvis Harald I. Johnsen og Bente Hayes.
Dagens Medisin har bedt om innsyn i konfidensielle priser på kreftlegemidler, men fått avslag fra HINAS. De har klaget på avslaget, og saken ligger nå på Helse- og omsorgsdepartementets bord. Både Dagens Medisin, Beslutningsforum, klinikerne og legemiddelindustrien venter nå spent på svaret derfra.