Det er ikke penger og profitt ansatte i legemiddelindustrien har fremst i pannebrasken.
Audun Vik og Elin Hoffmann Dahl kommer med sterke og oppsiktsvekkende beskyldninger mot legemiddelindustrien i sin kronikk på NRK Ytring 6. november 2016. Det er leit at det er et slik inntrykk fremtidige leger har av legemiddelindustrien, så jeg ønsker å svare på noen av beskyldningene.
Angående leveringsproblemer: Ja, og det er et stort problem, også for legemiddelindustrien. Vi ønsker jo at medisinene vi utvikler og produseres skal nå frem til pasientene. Årsakene til leveringsproblemene er sammensatte, og industrien gjør det den kan for å unngå dem.
Angående Aspen Pharmacare: Vi har også lest om denne saken, og kjenner den bare fra media. Men om de alvorlige beskyldningene stemmer, er det en fullstendig uakseptabel oppførsel. En slik måte å opptre på er ikke representativ for den seriøse legemiddelindustrien.
Angående antibiotikaresistens: Ja, det er et økende og eskalerende folkehelseproblem som krever en omfattende global tilnærming. Dette er ikke bare én aktørs ansvar og problem, dette må løses i samarbeid mellom offentlige og private, og mellom sektorer som helse, landbruk og havbruk. Det pågår flere initiativ i regi av industrien, både nasjonalt og internasjonalt, og mange firmaer forsker på nye antibiotika og på vaksiner som bidrar til å redusere antibiotikaforbruket.
Angående påstanden om at industrien heller satser på kroniske sykdommer enn på å kurere sykdommer:
Det er i øyeblikket 7000 legemidler under utvikling, og disse dekker er vidt spekter av diagnoser – både kroniske og kurerbare. Bare i 2016 har FDA godkjent rundt 60 legemidler med en god spredning i terapiområder. Industrien utvikler også vaksiner der hensikten er å forebygge sykdom, slik at behandling blir unødvendig. Takket være blant annet medisiner fra legemiddelindustrien dør langt færre mennesker av sykdommer som tuberkulose, malaria og ebola.
Vårt medlemsselskap MSD (kjent som Merck i USA og Canada) gir bort gratis medisiner mot elveblindhet helt til sykdommen er utryddet, og står bak Merck For Mothers, som jobber for å forebygge mødre- og spedbarnsdødsfall. Vårt medlemsselskap GSK søker ikke lenger patent i utviklingsland. Dette gjør at flere får tilgang til livsviktige medisiner.
GSK har også utviklet en gel som kan bekjempe navlestrengsinfeksjon hos nyfødte. Bare dette produktet alene kan redde 85 000 babyer hvert år, ifølge FN. Og over en tiårsperiode har industrien donert 14 milliarder behandlinger i kampen for å eliminere eller få kontroll på ni neglisjerte tropesykdommer Alt dette er legemidler og tiltak som kurerer og forebygger sykdommer, og er bare en brøkdel av det legemiddelindustrien jobber med hver dag.
Angående påstanden om at det er hemmelig hvor mye industrien faktisk bruker på forskning og utvikling:
En studie publisert i Journal of Health Economics fra 2016 viser at det koster i gjennomsnitt 2,5 milliarder dollar å utvikle et nytt legemiddel. Det som gjør en legemiddelstudie kostbar, er at legemiddelet må prøves ut på pasienter på en trygg måte, over lang tid. Et legemiddel går gjennom flere kliniske faser der flere tusen pasienter i mange land er inkludert – og med et enormt krav til dokumentasjon. I prisen inngår også alle forsøk og studier som ikke fører frem til et legemiddel.
Angående påstanden om at legemiddelselskapene kun er i denne bransjen for å tjene penger.
Legemiddelselskapene ER denne bransjen. Det offentlige har ikke mulighet til å bruke slike beløp på dette, så det er det legemiddelindustrien som gjør. Ingen kan bruke penger man ikke har, så det sier seg selv at pengene må tjenes inn igjen.
I legemiddelindustrien jobber det engasjerte leger, sykepleiere, farmasøyter, bioingeniører og ingeniører. Jeg møter mange av dem jevnlig, og jeg kan fortelle at det er ikke penger og profitt de har fremst i pannebrasken. Det er nye, gode legemidler som redder, forlenger og forbedrer liv.
Vi må bare innse at vi aldri får gjort nok, og at vi aldri vil klare å tilfredsstille alle. Men det er viktig for oss å få fortelle at legemiddelindustrien gjør mye mer enn det som fremkommer i dagspressen. Vi setter pris på kritikk som den av Vik og Hoffmann Dahl, for da får vi muligheten til å fortelle om noe av det.