Line Storesund Rondan i GSK møtte Leger uten grenser i NRK Ekko for å svare på kritikken om at legemiddelindustrien ikke utvikler medisiner for mennesker i utviklingsland.
Dina Hovland i Leger uten grenser kritiserte legemiddelindustrien for manglende forskning på medisiner for sykdommer som ebola, tuberkulose, hepatitt C og malaria, samt for monopol, patenter og mangel på åpenhet. Også etikkprofessor Jan Helge Solbakk mente industrien bør ta større ansvar. Begge pekte på 90/10-gapet, 90 prosent av verdens forskningsressurser blir brukt på bare 10 % av den globale sykdomsbyrden.
Representerte industrien
LMI hadde ikke mulighet til å stille i studio, men Line Storesund Rondan representerte legemiddelindustrien ved GSK.
– Vi er en kommersiell aktør, og vi må faktisk ha en inntjening for å kunne forske frem nye legemidler og samtidig bidra til å hjelpe de som ikke kan betale. Og det er den balansen vi må finne. GSK øverste sjef Andrew Wittey pleier å si at det ikke er snakk om hvor lite vi kan gi, men hvor mye vi kan gi og likevel ha en inntjening. Vi vil gjerne hjelpe. Det gjelder å finne de gode strukturene slik at vi som industri kan samarbeide med andre organisasjoner og faktisk få hjelpe de som ikke har mulighet til å betale, sa Rondan.
Du kan høre hele EKKO-sendingen. Innslaget starter på 1:40:
Mange initiativ de siste årene
LMI fikk noen spørsmål per epost som administrerende direktør Karita Bekkemellem har svart på.
Hvorfor er det så store forskjeller i medisinsk forskning på sykdommer i den vestlige verden og i utviklingsland?
– Det er helt riktig at legemiddelforskning i vesentlig grad har vært fokusert på behandling av sykdommer som rammer mennesker i vestlige land. De senere år er det imidlertid kommet i stand mange initiativ som retter seg mot neglisjerte sykdommer. Dette skyldes et større fokus på denne problematikken fra alle aktørene. Utvikling av legemidler til sykdommer som primært rammer fattige land er en utfordring fordi dagens forretningsmodell mangler insentiver. Tilgang til medisiner har barrierer og utfordringer langs hele verdikjeden. Ansvaret for å løse disse ligger hos mange aktører. Derfor trenger vi allianser mellom universiteter, organisasjoner, giverland, private givere og legemiddelindustri for å finne nye måter å løse disse utfordringene på, skriver Bekkemellem.
Det blir stilt krav fra Leger uten grenser om større åpenhet rundt hvordan og hva legemiddelindustrien investerer i og hva de forsker på. Aktuelt å imøtekomme et slikt krav?
– I 2009 annonserte også alle de store bransjeorganisasjonene EFPIA, IFPMA, JPMA og PhRMA felles en erklæring om å frigjøre informasjon om alle studier deres medlemmer sponser. Vi er de første til å beklage at legemiddelbransjen har en historie med flere skampletter, men vi vet også at det er gjort mye for å rydde opp og drive legemiddelutvikling på en etisk og respektfull måte de siste årene.
I følge professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo Jan Helge Solbakk blir forskning i stadig større grad flagget ut til utviklingsland, og med mennesker der som forsøkspersoner til medisiner og vaksiner tiltenkt mennesker i den vestlige verden, f.eks pollenallergi. Er dette problematisk i deres øyne?
– For kliniske studier finnes det bare ett førende prinsipp og internasjonalt regelverk som definerer «God klinisk utprøvningspraksis» (ICH-GCP), og verdensomspennende legemiddelselskaper har én etisk standard for kliniske legemiddelstudier uavhengig av hvor i verden et forsøk skjer. Altså: Pasienter i utviklingsland som deltar i klinisk utprøving er under like sterkt etisk regelverk som vestlige pasienter, understreker Bekkemellem.
Bør legemiddelindustrien ha en høyere etisk standard enn andre industrier, f.eks bilindustrien eller oljeindustrien?
– Bransjen styres allerede av et mye sterkere regelverk enn andre bransjer. Noe som er viktig og riktig siden vi utvikler livsviktige medisiner.
Hva med forslag om et globalt fond i FN-regi der rike land bidrar finansielt og der de legemiddelfirma som forsker på sykdommer som er størst trussel for utviklingsland blir belønnet?
– Det er vi absolutt for. Og kan vise til The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), med Norsk leder (John Arne Røttingen) og ikke minst GAVI og Bill & Melinda Gates Foundation, skriver Bekkemellem.