Representanter fra OUS, Novartis og Thermo Fisher Scientific fortalte på Helseindustrikonferansen hvordan de sammen jobber for å redde liv, og samtidig skaper nye arbeidsplasser.
Hele samarbeidet er basert på norsk teknologi; de norske dynalkulene som produseres av Thermo Fisher på Lillestrøm. Det ligger mange års forskningssamarbeid med University of Pennsylvania (UPenn) bak behandlingen, som går ut på at såkalte T-celler fra immunforsvaret tas ut av den kreftsyke kroppen. T-cellene blir deretter sendt på en slags «treningsleir», hvor de blir aktivert, genetisk modifisert til å gjenkjenne kreftceller og deretter multiplisert. Etter ca. to uker har man modnet dem til å bli svært potente T-celler, som blir fraktet tilbake til sykehuset og injisert tilbake i pasienten. Allerede 6-8 dager etter at pasientene har fått T-cellene tilbake har man altså sett at T-cellene er i stand til å angripe og fjerne kreften.
Avhengige av samarbeid
Men for å kunne tilby kreftbehandlingen til voksne og barn med leukemi, var Thermo Fisher avhengige av å samarbeide.
– Vi representerer tre ulike instanser som jobber sammen for å ta frem behandling. Dette er noe vi gjenkjenner i veldig mange samarbeid globalt. Thermo Fisher Vi er et teknologiselskap, men for at vår teknologi skal komme pasientene til nytte må vi samarbeide med noen. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet gjør det mulig å prøve ut teknologien, og Novartis sørger for at det blir en realitet, sa Ole Dahlberg i Thermo Fisher.
Dynalkulene, også kalt Ugelstadkulene, brukes blant annet i behandling av barn med kreftformen akutt lymfatisk leukemi. – Det er veldig emosjonelt og gir veldig bra resultater, sa Dahlberg.
Thermo Fisher investerer 100 millioner i forskning og utvikling i Norge hvert år. Dahlberg sier de kunne investert mye mer dersom forholdene var like tilrettelagt som for eksempel i Storbritannia. Der har man bygget opp et område der hele infrastrukturen er på plass; avanserte produksjonsbygninger, lagerbygninger og samarbeid med sykehus hvor man kan gjøre kliniske studier.
– Det skjer mye i Oslo også, og Norge er ikke et dumt sted å gjøre det samme som de gjør i Storbritannia. Hadde vi hatt den samme tilgangen til hele infrastrukturen her, hadde vi investert langt mer enn 100 millioner, sa han.
Trenden for de store firmaene
Veronika Barrabes i Novartis fortalte at det meste av forskningen i Novartis nå skjer i form av samarbeid.
– Vi har forskere i Novartis også, men uten dette samarbeidet hadde vi ikke kunnet komme med nye innovative produkter. Jeg tror det gjelder for de fleste store legemiddelfirmaer i dag. Novartis bidrar slik at teknologien til Thermo Fisher skal kunne produseres. Teknologi er fremtiden, og vi ser jevnlig legemiddelfirmaer som inngår samarbeid med selskaper som IBM, Microsoft og Google. Så hvordan bringer vi innovasjonene ut til norske pasienter? Ved å fortsette på den spiralen vi er på – ved å samarbeide.
NY TREND: Stadig flere av de store firmaene satser på samarbeid i stedet for å gjøre alt inhouse, sa Veronika Barrabes.
Hun mener vi må tenke næringspolitisk, ikke helsepolitisk. Norge trenger en synlig satsing, og det må tilrettelegges mer for kliniske studier.
– Slik det er i Norge i dag blir det veldig, veldig mange rottestudier, sa Barrabes.
Ikke lenger til sengs med fienden
Jonas Einarsson har ett bein i akademia og ett bein i legemiddelindustrien. For 17 år siden ble han beskyldt for å gå til sengs med fienden fordi han ønsket å samarbeide med industrien, og industrien stengte døra for ham da han foreslo samarbeid. Slik er det ikke lenger.
ETT BEIN I HVER LEIR: Jonas Einarsson sier han har ett bein i akademia og ett bein i legemiddelindustrien. Heldigvis går disse to beina mye bedre sammen nå enn for noen år siden.
– Det har vært mye motbakke, men samarbeidet er mye bedre i dag enn det var. Norges fortrinn er at vi har forskere i verdensklasse, vi har kultur for innovasjon, og vi har et bra virkemiddelapparat. Forskningsrådet, SIVA, Innovasjon Norge. VI har Oslo Cancer Cluster og Innovasjonsparken og vi har Radiumhospitalet Innovation Campus, der grunnforskning, klinisk forskning, pasienter og grundere er på samme sted. Nå er ikke dette et fremtidsbilde lenger, det er sånn det skal bli. Men vi har også noen utfordringer som må løses: infrastrukturen for å gjøre kliniske studier, insentiver til innovasjon for forskere og klinikere, skatteinsentiver til investorer, statlig satsing på sektoren og dialogen mellom myndigheter og industri, sa Einarsson.
Relaterte saker:
Kula vår blir bare viktigere og viktigere
– Tenk at så få vet om dette!
Redder liv med mirakelkuler (Østlendingen)
Et kraftsenter for kreft