Regjeringen har i dag lagt frem statsbudsjettet for 2017. Blant flere gledelige nyheter er økte bevilgninger til Legemiddelverkets innovasjonsstøtte og til raskere metodevurdering.
Regjeringen informerer om at de i budsjettet for 2017 har prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag, og en av hovedprioriteringene er en betydelig styrking av helseområdet. Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 189,9 mrd. kroner. Samlet foreslås om lag 4,9 mrd. kroner, eller 2,6 pst., mer enn i saldert budsjett 2016.
Innen helse- og omsorgspolitikken har regjeringen følgende sentrale mål:
- Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene
- Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren
- Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging
– Regjeringen har i dag lagt frem et budsjett som er i tråd med føringene i Legemiddelmeldingen og HelseOmsorg21-strategien. Det er vi glade for, sier direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem.
Her er noen utvalgte tiltak:
Raskere metodevurderinger: Bevilgningen til Statens Legemiddelverk foreslås blant annet økt med 2 millioner kroner til metodevurdering av nye legemidler som finansieres av folketrygden.
Økt innovasjonsstøtte: Bevilgningen til Statens legemiddelverk foreslås også økt med 2 millioner kroner for å styrke arbeidet med innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia. Legemiddelverket bistår og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia med veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning og helseøkonomi, for å øke sannsynligheten for å lykkes med å ta frem et produkt som kan få markedsføringstillatelse. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer.
Finansieringsansvaret for legemidler: Det foreslås som ventet at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper. Overføringen foreslås å være til sammen 730 millioner kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2017.
Persontilpasset medisin: Det foreslås til sammen 8 millioner kroner til persontilpasset medisin 2017, for å sikre at norske pasienter skal kunne ta den i utviklingen som skjer på feltet. Midlene skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter, samt etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene.
Protonbehandling: Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge og foreslår 75 millioner kroner i et investeringstilskudd i 2017 til en pre-forprosjektfase. De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for et senter innen 2022. Etablering av protonbehandling i Norge vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom.
Antibiotikaresistens: Regjeringen foreslår å styrke satsingen mot antibiotikaresistens i landbruks- og matsektoren med 10 millioner kroner i 2017, over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Midlene kommer i tillegg til de 6 millioner kronene som ble øremerket i 2016 for å følge opp handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Dette videreføres også i 2017-budsjettet. I tillegg har de regionale helseforetakene styrket de regionale kompetansesentrene for smittevern med om lag 3,5 millioner kroner. Det planlegges også et nordisk samarbeid om en kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens.
– Det er gledelig å se at regjeringen satser på bekjempelsen av antibiotikaresistens, men sett i lys av alvorligheten av denne varslede helsekrisen er satsningen beskjeden. Norge kan være et foregangsland for ny finansieringsmodell for antibiotika og pilotering av dette burde være inkludert i budsjettet, sier seniorrådgiver i LMI, Inge Johansen.
Meningokokkvaksine: Det foreslås bevilget 1,9 millioner kroner til meningokokkvaksine. Dette for å utvide tilbudet om blåreseptstønad til grupper som er spesielt utsatt for denne typen smitte, og for å åpne for støtte til ny meningokokkvaksine B for personer som er spesielt utsatt for meningokokk B-sykdom.
Styrking av leverandørutviklingsprogrammet: Det foreslås å bevilge 10 millioner kroner til nasjonalt program for leverandørutvikling. Nasjonalt program for leverandørutvikling er en pådriver for at stat og kommune skal skape innovasjon gjennom offentlige anskaffelse, og programmet skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av nye produkter og løsninger.
Innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene: Det foreslås det innført en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for forslaget er at merverdiavgiften skaper en vridning når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Merverdiavgiften kan derfor motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften i virksomheten.