At Innovasjon Norge løfter frem helse som ett av seks satsingsområder er en historisk satsing som LMI berømmer.
Innovasjon Norge har lansert #drømmeløftet, en nasjonal brainstorming for en bærekraftig omstilling av norsk økonomi. LMI og flere andre helseaktører har gitt innspill til drømmeløftet og vi ser med glede at Innovasjon Norge tar tak i innspillene og foreslår konkrete anbefalinger. Allerede i innspillsrunden pekte helse og velferd seg ut som ett av de seks viktigste satsingsområdene for Innovasjon Norge.
Tiltakene i rapporten er både et viktig politisk signal, samt en forpliktelse som er nødvendig for å kunne realisere det enorme potensialet som ligger innenfor helsenæringen. Nøkkelen for å utløse dette potensialet ligger i kommersialisering av grunnforskningen. Hele verdikjeden fra grunnforskning til kommersialisering må sees i en sammenheng, og her ligger mulighetene til økt samarbeid og partnerskap med akademia. Lykkes vi ikke med å kommersialisere vil vi heller ikke lykkes med å utvikle nye behandlingsmetoder, arbeidsplasser og ikke minst eksportinntekter for landet. Alt dette bidrar legemiddelindustrien med allerede i dag, og LMI opplever at flere og flere aktører, deriblant myndighetsorganer, anerkjenner at bransjen vår er en viktig bidragsyter og samarbeidspartner for vekst og verdiskaping. I sine anbefalinger foreslår Innovasjon Norge konkretet og klare mål for myndighetene. 10 000 nye arbeidsplasser skal skapes innen privat helsenæring de neste 10 årene. For å få dette til foreslår de hele 12 tiltak.
De viktigste av disse er etter LMIs syn følgende:
- Forskningsrådet og Innovasjon Norge piloterer en felles utlysning for forskning og innovasjon med grunnlag i viktige helseutfordringer. Kliniske studier er en sentral del av legemiddelindustriens verdikjede som må gjennomføres i samarbeid med offentlig helsetjeneste. I dag er det vanskelig å få midler til kliniske studier. Det er ikke nok «forskningshøyde» i forhold til Forskningsrådets programmer, og i forhold til Innovasjon Norges IFU-kontrakter, blir prosjektene for kostbare for den offentlige aktøren, som ikke klarer å matche bevilgningen bedriften har fått. For LMI er det derfor helt sentralt at et partnerskap med virkemiddelaktørene tar tak i dette. Gjerne sammen med helseforetakene. I dag har sykehusene liten kapasitet og ressurser til å drive produktutvikling med næringslivet, dette må vi endre!
- Innovasjon Norge foreslår eget såkornfond på minst 500 millioner kroner som er øremerket helseinnovasjon, samt skatteincentiver for investorer. LMI har ivret i flere år for å få på plass tiltak som styrker risikokapital for helsenæringen. For å få fart på omstillingen må vi få opp investeringslysten i nytt næringsliv. Med helseindustriens lange utviklingsløp er risikoen høy og vi deler Innovasjon Norges syn på at det trengs ekstra insentiver for å stimulere investorer til å ta større risiko.
- Innovasjon Norge foreslår å øremerke 100 millioner til kommersiell utnyttelse av helsedata. Helsedata er helt sentralt langs hele verdikjeden i utviklingen og implementeringen av ny behandlingsteknologi. At det settes av penger til tiltak som stimulerer den kommersielle inngangen og bruken av «gullet» vårt er helt nødvendig om Norge skal hevde seg i den internasjonale utviklingen.
- Innovasjon Norge fokuserer også på statens rolle som innkjøper, og stiller krav om at staten skal bruke innkjøpsmakten for å stimulere til næringsutvikling på helseområdet.
LMI ser at veldig mange av våre kampsaker er blitt videreført i Innovasjon Norges helsesatsing. Dette er svært gledelig. Vi imøteser videre samarbeid med både Innovasjon Norge og de andre helseaktørene for å konkretisere og implementere tiltakene som er nødvendige for å bygge en sterk helsenæring.
Denne bloggen ble opprinnelig publisert på Dagens Medisin.