– I løpet av de 24 årene jeg har jobbet som lege har jeg sett at pasientene lever lenger, de lever bedre og flere sykdommer er sterkt redusert eller nesten borte. Mye av dette takket være flere nye og bedre legemidler.
Det sa lege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, under et helsepolitisk møte i regi av Norges Farmaceutiske Forening tirsdag. Tittelen var «Åpent og rettferdig når ett av verdens rikeste land sier nei?», og med Prioriteringsmeldingen lansert rett før helgen var timingen for møtet perfekt.
Liten del, stor oppmerksomhet
PANELDEBATT: Foredragsholderne deltok i en paneldebatt i siste del av møtet. F.v. Ole Alexander Opdalshei (Kreftforeningen), Sveinung Stensland (Helse- og omsorgskomiteen), Peter Brelin (Norsk forening for allmennmedisin), Ånen Ringard (LMI), Trygve Ottersen (Universitetet i Oslo) og Per Carlsson (Linköpings universitet)
En stor del av prioriteringsmeldingen er viet legemidler, til tross for at dette bare utgjør en liten del av helsevesenets utgifter. Er dette en riktig forståelse av hvor skoen trykker i helsevesenet? LMIs seniorrådgiver Ånen Ringard stilte spørsmålet i sitt innlegg, noe også flere av de andre foredragsholderne gjorde. Blant annet ble det trukket frem at 70 % av de totale sykehusutgiftene går til lønnskostnader. Og hva med tydelige prioriteringer for medisinsk-teknisk utstyr, kirurgiske prosedyrer, investeringer i bygg og IKT-systemer?
Legemidler utgjør, som leder i Farmaceutene Tove Ytterbø minnet om i sin introduksjon til møtet, en liten andel av helseutgiftene, men samtidig også en stor del av løsningen.
– Vi blir flere, vi blir eldre og vi får dermed også et nytt sykdomspanorama som skal håndteres. I tillegg vil vi stå overfor utfordringen med antibiotikaresistens. Heldigvis er over 7000 legemidler under utvikling, så i stedet for å tenke på dem som en stor utfordring kan man heller tenke at her ligger noe av svaret på utfordringene våre, sa Ringard.
Prioriteringsmeldingen som ble lagt frem fredag 3. juni lanserer mange mål og tiltak som blant annet skal gjøre det lettere for helsepersonell å prioritere, samt sørge for en fortsatt bærekraftig helsetjeneste. I meldingen skisseres det hvordan forslag til prinsipper for prioritering bør følges opp gjennom ulike virkemidler, herunder faglig beslutningsstøtteverktøy og regelverk. Systemene for finansiering og vurdering av legemidler i den offentlige helsetjenesten drøftes, og det foreslås forslag til tilpasninger i disse. Prinsipper for egenbetaling for pasienter drøftes også.
Ånen Ringard oppfordrer politikere og andre aktører på helseområdet til å vente med å ta i bruk nye prinsipper og føringer til den politiske prosessen er gjennomført.
– Hvis man skal legge Legemiddelmeldingens mål til grunn så vil forvaltningen ha behov for nye retningslinjer for å bidra til måloppnåelse. Tydelige politiske signaler blir viktig her. Det som også er viktig er at nye prinsipper og føringer ikke implementeres før Stortinget har behandlet meldingen. Det ser ut til at noen har begynt å bruke noe av tenkningen allerede, men vi mener endringer av politikk må skje gjennom ordinære demokratiske prosesser, sa Ringard.
En gledelig utvikling
Også Petter Brelin ønsket å fremheve noe av alt det positive legemidler faktisk bringer med seg.
– Vi lever lenger, vi lever bedre, infeksjonssykdommer og hjerteinfarkt er sterkt redusert, akutt alvorlig astma er nesten borte, diabetes er bedre kontrollert. Mye skyldes livsstilen vår, og mye skyldes nye legemidler. Vi har fått gode legemidler som alle har tilgang til. Og så opplever vi at det stadig problematiseres at vi ikke har råd til å behandle folk med disse medisinene. Jeg får fra tid til annen pasienter på mitt kontor som er bekymret fordi de leser i avisen at de ikke kan få behandlingen de trenger fordi den er for dyr, så jeg tror vi fremover må kommunisere tydeligere at dette er snakk om noen ytterst få medisiner. Til og med de fleste kreftmedisiner er tilgjengelige for de som trenger dem. På kreftområdet har nye medikamenter og bedre kirurgi ført til en gledelig utvikling. Jeg har nå mange flere kreftpasienter på kontoret mitt enn for noen få år sidene nettopp fordi de lever mye lenger og trenger derfor kontroller over lengre tid. Så jeg ser frem til de 7000 nye legemidlene jeg skal få tilgang til i fremtiden, sa Brelin.
– Gi oss tilbakemeldinger
Stortingsrepresentant for Høyre, Sveinung Stensland, gikk gjennom hovedpunktene i prioriteringsmeldingen, og viste blant annet definisjonen av de tre «nye» kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Viktige punkter han trakk frem var:
- Finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret
- Alle nye legemidler skal metodevurderes
- Beslutninger om finansiering baseres på prinsippene for prioritering
- Ny unntaksordning for særskilt små, svært alvorlige tilstander
- Mindre justeringer i individuell refusjon for legemidler som finansieres over ordningen i dag
- Forutsetter økt bagatellgrense. Forslag: 100 millioner kroner
Stensland understreket at ingen som i dag har individuell refusjon skal fratas dette. Han oppfordret forsamlingen til å gi Stortinget innspill til prioriteringsmeldingen i tiden fremover.
– Denne meldingen er veldig fersk. Spesielt for dere i industrien blir det mye nye ordninger, så finn fram meldingen, les den nøye og se om det er ting som kan bli bedre. Hele sannheten finnes verken i Stortinget eller i regjeringskvartalet. I Legemiddelmeldingen ble mye endret takket være mange av dere som sitter i denne salen. Det å være aktiv og på betyr mye i prosesser som dette. Lykkes vi får vi også i fremtiden en helsetjeneste som favner alle på en best mulig måte, sa Sveinung Stensland.