Hva er persontilpasset kreftbehandling, og hvilke utfordringer og muligheter finnes? Det var tema på et frokostmøte i regi av blant andre LMI og OCC i dag.
Også Kreftforeningen, Astra Zeneca, Janssen og MSD var arrangører.
Professor Gunnar Sæter
Professorene Gunnar Sæter, Bjørn Tore Gjertsen og Annelise Børresen-Dale, samt Tone (34) som har diagnosen føflekkreft, snakket alle om persontilpasset kreftbehandling sett fra hvert sitt ståsted.
Ifølge Gunnar Sæter er definisjonen «Kreftbehandling basert på sykdommens spesifikke karakteristika den enkelte pasient, og/eller pasientenes nedarvede egenskaper».
Presisjonsmedisin et bedre uttrykk
– Er det noe nytt i det? Nei, vi har holdt på med dette i årtier, så jeg liker ikke denne terminologien. Det det handler om er nivået på presisjonen av hva du foretar deg. Økende kunnskap som gjør at du kan tilnærme deg personen på en mer detaljert og bedre begrunnet biologisk måte. Det er det det handler om. Så «presisjonsmedisin» er for meg et mye bedre uttrykk, sa Sæter.
Han viste en trekant som illustrerte gårsdagens kreftbehandling, med kirurgi i ett hjørne, kjemoterapi og hormonbehandling i det andre og strålebehandling i det tredje.
– Med den utviklingen som har vært de siste 10 årene ser dette bildet ganske annerledes ut. Nå er den tradisjonelle behandlingen bare ett av tre hjørner i denne trekanten. Vi holder fast på det beste vi har, det skulle bare mangle. De færreste blir kurert uten kirurgi. Men vi har fått noen nye komponenter i dette som har hjulpet veldig og som er veldig mye mer nøyaktige. Nå utgjør presisjonsmedisin det andre hjørnet og immunterapi det tredje hjørnet i trekanten.
Han viste også bilde av en gruppe på ca. 10 mennesker rundt et bord og fortalte at det er Radiumhospitalets «molekylære tumorboard».
– Her sitter molekylærbiologer, patologer, klinikere osv. og alle disse kommer sammen for å diskutere én pasient! Og et tonn av data om denne pasienten. Man kan ikke holde på sånn, men dette er en illustrasjon på hva vi er på vei inn i, sa Sæter.
Kreft er kompliserte prosesser
En av Norges fremste kreftforskere, Annelise Børresen-Dale, forsøkte også å vise kompleksiteten i persontilpasset kreftbehandling. Det er en lang, komplisert og møysommelig prosess.
– Kreft er mer enn sykdom i gener. Vi snakker om DNA, RNA, proteiner og proteinfunksjoner. På hvilket av disse nivåene skal vi klassifisere? Vi tror en kombinasjon av alle. Klassifikasjon er nødvendig for å stratifisere pasienter, gjøre risikovurderinger, bestemme behandling osv. Kreft er en sykdom i et nettverk av et nettverk av et nettverk. Så hva er fremtiden? Jo, vi må fortsette å ta biopsier og biopsier enda flere biopsier, sa hun.
Norges fortrinn og utfordringer
Fortrinnene for Norge mener hun blant annet er meget gode helseregistre og biobanker, en sterkt forskningsorientert populasjon, et offentlig helsevesen og sterke forskningsmiljøer. Noen av utfordringene er en byråkratisk og streng lovgivning, dårlig infrastruktur, lite mobilitet, tunge og langsomme prosesser for innovasjon og lite langsiktighet i bevilgningene.
– Så mitt hjertesukk er at det må til langsiktig finansiering, tett samarbeid og mange møtesteder.
Overlevd takket være pågående forskning
Tobarnsmor Tone (34) fortalte en sterk historie om sin egen kreftsykdom. Hun fikk føflekkreft for sju år siden og har vært igjennom mange forskjellige behandlinger og hatt mange opp- og nedturer i disse årene. Hun har bevisst latt være å tråle internett etter informasjon og har stolt 100 % på sin lege.
– Jeg har vært heldig og flere ganger kommet inn i kliniske studier. I 2013 startet jeg på ipilimumab og i 2015 ble jeg med i et compassionate use-program og fikk pembrolizumab. På kontroll rett før jul fikk vi tidenes nyheter: CT-bildene var normale! Det er mye bedre enn jeg hadde håpet. Nå har jeg hatt sykdommen i sju år og er nå på mitt friskeste. Det viser at alt kan skje. Ingen av medisinene jeg har fått var tilgjengelige på det tidspunktet jeg ble syk – de har kommet til etter hvert. Det er ganske fantastisk å tenke på. Jeg syns det er herlig når livet kan ta en ny sving mot det positive og det er godt å ta en pause fra skrekken, sa Tone.
Panelet besto av Kreftforeningens Anne Lise Ryel, professor Bjørn Tore Gjertsen fra Universitetet i Bergen, Monica Larsen fra LMI og Sveinung Stensland (H).
Frokostmøtet ble avsluttet med en paneldebatt. Tre av politikerne måtte melde avbud på kort varsel, men Sveinung Stensland (H) stilte. Det gjorde også seniorrådgiver Monica Larsen fra LMI, professor Bjørn Tore Gjertsen fra Universitetet i Bergen og Kreftforeningens Anne Lise Ryel.
– Persontilpassa medisin og immunterapi er fremtiden. Utfordringen er hvordan vi skal få faset den inn på en måte som er bærekraftig, sa Stensland.
Monica Larsen mener det er fascinerende at vi nå kan tilby ny, bedre og mer presis behandling til de man vet har effekt av behandlingen. Det har behandlingsetiske og økonomiske konsekvenser: man får mer igjen for pengene.
– Vi har et godt kunnskapsgrunnlag for forskningsbase i Norge, vi er en nasjon som er egnet for å ta dette i bruk. Helsedataene er gullet vårt, men skal dette bli implementert er det fire utfordringer som må ryddes av veien: tilgangen til helsedata og deling av disse, mulighetene til å delta i kliniske studier, regulatoriske utfordringer og finansielle utfordringer, sa Larsen.