Sveinung Stensland er klar på hva han mener skal bli Høyres politikk.
I går inviterte LHL og Novartis til Hjertesviktkonferansen i forbindelse med den internasjonale hjertesviktdagen. Der lovte Høyres Sveinung Stensland at han skal jobbe for å etablere et pakkeforløp for pasienter med hjertesvikt.
– Jeg sa til helseministeren at jeg skulle komme hit i dag og at jeg kom til å si at jeg vil ha pakkeforløp for hjertesvikt. Da sa han at det må jeg bare si, så han er ikke helt imot han heller. Jeg mener dette skal bli høyres politikk, og jeg vil fremme forslag om at det skal inn i partiprogrammet, sa Stensland i sitt innlegg.
Han mener forskjellen på en kreftpasient og en hjertesviktpasient er at det for kreftpasienter er laget et system som fungerer, der både lege og pasient vet hvor man er og hvor man skal. Stensland mener det må jobbes målrettet med å øke kunnskapen om hjertesvikt i alle ledd.
– Jeg har selv et hjertebarn og vi blir fulgt sånn opp at det nesten er plagsomt. Det er et fantastisk system rundt barn, mens eldre med hjertesvikt bare blir sett på som et problem. Det er ikke godt nok, og dette handler om kunnskap både hos legene, sykepleierne, hjemmesykepleien og i befolkningen, sa han.
Lever med hjertesvikt
LEVER MED HJERTESVIKT: Tor Kongsteien (t.h.) lever med hjertesvikt. Han deltok på Hjertesviktkonferansen sammen med sykepleier Kari Korneliussen, som jobber ved Hjertesviktpoliklinikken på Sykehuset i Vestfold, og har hatt Kongsteien som pasient. Her er de sammen med konferansier Hans-Christian Vadseth (t.v.).
Mellom 100 000 og 200 000 nordmenn lever med hjertesvikt. En av dem er Tor Kongsteien (77) som deltok på Hjertesviktkonferansen sammen med sykepleier Kari Korneliussen, som jobber ved Hjertesviktpoliklinikken på Sykehuset i Vestfold, og har hatt Kongsteien som pasient.
For to år siden ble Tor Kongsteien lagt inn på sykehus med en lungebetennelse. Han ble sendt hjem som hjertesviktpasient.
– Jeg hadde overhodet ikke hørt om hjertesvikt, og skjønte ikke helt hva det var. Men etter hvert som jeg ble fortalt hva signalene på hjertesvikt er, skjønte jeg at dette hadde pågått en stund, sa Kongsteien.
Han er svært glad for at sykehuset i Vestfold har en hjertesviktpoliklinikk.
– Noe av det beste med klinikken er at jeg føler meg ivaretatt. Hvis jeg lurer på noe så kan jeg ringe bort og spørre, og dersom de ikke kan svare med en gang så finner de ut av det jeg lurer på og ringer meg tilbake. Det gir meg en trygghet å vite at jeg er under behandling og at det er noen som passer på meg. Jeg er sikker på at jeg kommer til å dø med hjertesvikt og ikke av det. Det er utrolig hvor lenge man kan holde liv i folk med riktig medisiner, sier Kongsteien.
Han har fått erfare at kunnskapen om hjertesvikt er lav også blant legene. Da han fikk podagra, en vanlig følgessykdom ved hjertesvikt, fikk han beskjed av sin fastlege om å bruke et smertedempende legemiddel. Da han gikk på apoteket for å hente ut dette reagerte de på at legemidlet han hadde fått beskjed om å bruke er et som ikke skal brukes dersom man har hjertesvikt.
– Både nyresvikt og podagra er vanlige følgesykdommer til hjertesvikt, og det kan være en utfordring i forhold til medisinering. Det som er smertedempende når man får podagra er medisiner man ikke skal bruke ved hjertesvikt eller nyresvikt, og da må man ha andre preparater. Mange får gale preparater eller kjøper dette selv og får en forverring av hjertesvikten, sier Kari Korneliussen.
«Hjertesviktepidemi»
Som følge av eldrebølgen frykter Lars Gullestad, hjerteprofessor ved Universitetet i Oslo en kommende hjertesviktepidemi. Han ønsker at sykdommen settes på dagsorden.
– Det første vi må gjøre er å erkjenne situasjonen. En voldsom økning i antall med hjertesvikt vil komme. Vi blir flere eldre og da blir det flere med hjertesvikt, og vi kan ikke bli overrasket når den økningen kommer. Dette har betydning for livskvalitet, kostnader og dødelighet. Det er en sykdom som får konsekvenser både for den som får det og for samfunnet, sier Gullestad.
Han mener det må gjøres mer for å forebygge sykdommen.
– Vi kan gjøre en del i forhold til forebygging, blant annet å plukke ut risikopasienter. Det er ikke tilfeldig hvem som får denne sykdommen. Vi må lansere et pakkeforløp for hjertesvikt, for det er mye å hente på en tidlig, sikker diagnose, sier han.
Et av problemene med sykdommen er at to av de vanligste symptomene er at man blir trett og tung i pusten. Dette er symptomer som de fleste opplever med jevne mellomrom, og spesielt blant eldre tolkes det som tegn på alderdom og ikke sykdom. For å finne ut av om man har hjertesvikt kan man ta blodprøve og EKG hos fastlegen.