Er legemiddelindustrien en næring å satse på nå som oljenæringens betydning er avtagende? Vi har spurt direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe.
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Sesjon to under Helseindustrikonferansen 2016 har overskriften «Tilpasning til en ny industriell epoke – har helseindustrien en plass?», og Tennøe er én av foredragsholderne som muligens kan svare på spørsmålet.
I rapporten «Luksusfellen – Omstilling i en oljeøkonomi» analyserer Teknologirådet omstillingsutfordringene Norge står overfor, og behovet for å utvikle en omstillingspolitikk. Hva skal vi leve av etter oljen? Hva skal vi omstille oss til, og hvilke krav stilles til et robust, eksportrettet og konkurransedyktig næringsliv i 2030?
I rapporten skisserer de opp fem kriterier for norske virksomheter som vil lykkes med dette.
- De bør produsere kompetanseintensive varer og tjenester
- Det bør fokuseres på næringer med vekst- og innovasjonspotensial
- Det bør satses på automatisert og digitalisert produksjon
- Virksomheter bør være omstillingsdyktige
- Virksomheter bør være tilpasset kravene som stilles i en lavutslippsøkonomi
Teknologirådet angir ikke noen bestemte næringer de tror kan oppfylle kriteriene, men på direkte spørsmål kan Tennøe svare på om legemiddelindustrien kan være én av disse.
– Slik jeg ser det kan nok legemiddelindustrien stort sett krysse «check» på disse punktene, sier han.
Forutsetningen er å følge med i teknologiutviklingen, og helst gå i fremste rekke.
– Det snakkes nå om the second machine age. Hver og en av oss har mye mer datakraft i mobilen enn hele Rikshospitalet hadde for få år siden. Med smarttelefonen kan vi diagnostisere oss selv, overvåke helsa vår, og følge opp medisinering. Vi får også medisiner som kan sende data: «Nå er jeg spist. Nå er jeg tatt opp i kroppen. Nå virker jeg.». Spørsmålet er hvor godt legemiddelindustrien klarer å utnytte at Norge har en befolkning som er tidlig ute med å bruke slik teknologi og at vi har en offensiv e-helsepolitikk, sier Tennøe.
Opplyste pasienter, store mengder helsedata og en stadig aldrende befolkning mener han taler til norsk legemiddelindustri sin fordel.
– Tillit blir et viktig ord i denne sammenhengen. Uten tillit til at sensitive helsedata håndteres på en skikkelig måte, kommer man ikke langt, sier Tennøe.
Norsk næringspolitikk har tradisjonelt vært styrt av prinsipper om næringsnøytralitet. Dette har vært begrunnet i at myndighetene har begrenset evne og mulighet til å plukke vinnere.
– I praksis er jo ikke næringspolitikken nøytral. Vi har hatt en petroleumsslagside i norsk politikk. Den tiden er over. Vi har ikke sagt akkurat hvilke næringer Norge bør satse på, fordi det er notorisk vanskelig. Men vi må bruke tiden fremover på et omstillingsarbeid som kan gi grunnlag for et robust, konkurransedyktig og eksportrettet næringsliv i 2030, sier Tore Tennøe.