– Hvis barnet ditt får kreft; ikke nøl med å takke ja til å delta i en klinisk studie. Barnet ditt er ingen forsøkskanin for det, og prøvene må tas uansett, sier en pårørende-mamma.
Cathrine Hauglum-Werner
Cathrine Hauglum-Werner er mamma til Fredrikke, som fikk leukemi da hun var 6 år gammel.
– Jeg er mamma til tre barn på 8, 10 og 12 år. Min eldste datter har vært gjennom en kamp sammen med oss, fortalte Hauglum-Werner under årets Nasjonale møte for kliniske studier. Møtet ble arrangert av Legemiddelindustrien (LMI), Forskningsrådet, Inven2, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Akershus universitetssykehus i går.
Fredrikke hadde vært slapp og dårlig, blødde mye neseblod og fikk mange og store blåmerker. For nøyaktig seks års siden fikk hun diagnosen Akutt lymfatisk leukemi (ALL). Hun var dermed én av rundt 200 barn som hvert år får diagnosen kreft. Fredrikke og foreldrene hennes fikk tilbud om å delta i flere kliniske studier, og takket ja. Prøvene skulle tas uansett.
– Det var ingen ekstrabelastning for datteren vår å delta i studiene, for blodprøvene og benmargsprøvene måtte tas må tas uansett. Foreldre trenger ikke kvie seg for å si ja til å være med i slike kreftstudier – barna er ikke forsøkskaniner for det. På kjøpet får man kanskje ekstra informasjon og tettere oppfølging, pluss at man hjelper barna som kommer etterpå.
Etter 2,5 års behandling er Fredrikke i dag en glad og frisk 12-åring.
Regjeringen ønsker flere kliniske studier
Så hva er status for kliniske studier i Norge? Den dramatiske nedgangen ser ut til å ha snudd og vi ser en stabilisering i antall innmeldte studier. Akademisk initierte studier viser en svak økning. De største flaskehalsene er infrastruktur og kapasitet.
Regjeringen har staket ut en ambisiøs politikk og har høye ambisjoner for å tiltrekke kliniske studier til landet vårt. Cecilie Brein-Karlsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, har vært aktivt involvert i Legemiddelmeldingen som har løftet forskning og innovasjonsfelt som et av de likestilte satsningsområdene til regjeringen på dette feltet.
Cecilie Brein-Karlsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
– Kliniske studier kan spille en rolle i måloppnåelsen av alle regjeringens målsetninger om å skape pasientens helsetjeneste, styrke helseforskningen, øke pasientenes tilgang til utprøvende behandling, øke kvaliteten i helsetjenesten, ha helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde, øke bruken av helsedata og ha et større samarbeid på nordisk og internasjonalt nivå. VI må lytte mer til pasientene, og de ønsker raskere tilgang, de ønsker å delta i utprøvende behandling, de ønsker en mer skånsom behandling med færre bivirkninger og de ønsker mer persontilpasset medisin. Kliniske studier sikrer at behandlingen som tilbys norske pasienter er trygg, effektiv og kostnadseffektiv, de bidrar til at pasienter kan få tidlig tilgang til nye behandlingsmetoder og både pasienter og pårørende involveres i økende grad som meningsbærere i helseforskningen, sa Brein-Karlsen.
Regjeringen mener at fremtidens sykehus i større grad enn i dag må legge til rette for at klinisk behandlingsforskning blir en integrert del av pasientbehandlingen. De ønsker et økt samarbeid på nordisk nivå, og de ønsker å se på hvordan man kan få enklere tilgang til helsedata. Regjerningen vil bedre kapasiteten ved universitetssykehusene og øke pasientens tilgang til utprøvende behandling.
– Statsminister Erna Solberg har sagt at helseindustrien er en næring som gir dobbel gevinst; den redder liv og skaper arbeidsplasser. Det er både fint og riktig sagt. Med engasjement, vilje og samarbeid står vi sterkt i arbeidet med å nå felles mål om å øke omfanget og kvaliteten på kliniske studier i Norge, sa Brein-Karlsen.
Industrisamarbeid med sykehusene
Erlend Smeland er direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus (OUS), og har et betydelig ansvar for å følge opp dette feltet. Han sitter også i HelseOmsorg21-rådet, som har foreslått at innovasjon og næringsutvikling bør bli en lovpålagt oppgave i helsesektoren.
– Det er vanskelig å etablere brede pasienttilbud uten industrisamarbeid. Det er uetisk å ikke gjøre det. Men man må gjøre det på riktig måte, og ikke komme i situasjoner der økonomiske interesser kan mistenkes å påvirke pasientbehandlingen, sa Smeland.
Bjørn Erikstein, administrerende direktør ved OUS, kan vise til en økning i antall studier og konkrete prosjekter som tilrettelegger for økt offentlig-privat samarbeid.
– Vi ved OUS har en strategi vedtatt i 2012 hvor vi sammen med pasientene skal utvikle morgendagens behandling. Klinisk forskning er ett av elementene som best tar innover seg dette, sa Erikstein.
Forskningsledere på alle klinikkene, forskningsforum, forskningsutvalg og et helt nytt innovasjonsutvalg er noe av det OUS har satset på. I oppdraget sitt har de også vedtatt tre mål:
- OUS skal legge til rette for å iverksette tiltak for å styrke brukermedvirkningen i forskning.
- OUS skal ta initiativ til, og delta i, nasjonale forskningsnettverk som er faglig relevante for helseforetaket.
- OUS skal styrke infrastruktur og støttefunksjoner for kliniske studier. Dette skal også være en prioritert del av regional forskningsstøtte.
Bjørn Erikstein, administrerende direktør ved OUS
– Det pågår kliniske studier i de fleste klinikker. Mange av disse er industri-initierte. Antall industrisponsede studier meldt til SLV per år har imidlertid falt dramatisk siden 2000, sa han.
Tenk kliniske studier i sykehushverdagen
– Vi har diskutert med universitetet hvordan vi kan stimulere til et bedre samarbeid med industrien om kommersialisering av forskning. Man skal kunne være med. Vi ønsker et tettere samarbeid, men vi må ha gode regler, slik at pasienten ikke blir satt i en skvis. Så ja, vi er interessert i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner, men det må gjøres med gode og åpne avtaler mellom oss. Erikstein har et ønske om at man i sykehushverdagen skal tenke kliniske studier.
– Da jeg sluttet på Radiumhospitalet var 50 % av mine pasienter med i kliniske studier, så det er mulig å få det til. Ja, jeg vil gjerne at man skal forsker mer, og så må vi finne ut hvordan vi skal gjøre det, sa sykehusdirektøren.
Fortsatt dør 1 av 5 barn som får kreft, ifølge moren til Fredrikke (12). Det må derfor forskes videre.
– Vi vil gjerne være med å redde alle. Deltakelse i kliniske studier er en nødvendighet for at de som behandler barn skal kunne følge med på nyvinninger, og ta i bruk nye behandlingsmåter til riktig tid og på riktig måte. Forskning er også essensielt for å kunne gi den behandlingen som gir minst senskader. Slik at man kan få et langt og lykkelig liv.