TA I BRUK INNOVASJONER: Anita Krohn Traaseth mener Norge må ha mer innovasjon i offentlige anskaffelser. – Danskene og svenskene omfavner norsk teknologi fortere enn det Norge selv gjør. Vi bruker penger på å forske og teste, men så tar vi det ikke i bruk? La oss ta i bruk det vi selv kommer opp med, sa hun.
Stor optimisme under Helse og fremtid-konferansen i går.
– Helse er en fremtidsnæring. Hvis vi klarer å få til en sterk kobling mellom kunnskap, forskning og helse så vil vi også klare å løse mange av samfunnsproblemene vi står overfor. Det er først og fremst den norske pasienten vi må satse på, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, da hun sammen med Veronica Barrabés, country manager i Novartis, åpnet årets Helse og fremtid-konferanse.
De siste årene har det vært snakket mye om at norsk økonomi går fra særstilling til omstilling. Det er behov for å dyrke frem nye næringer og gi Norge – og norsk økonomi – flere bein å stå på. Norsk legemiddelindustri ønsker å være en fremtidsindustri, der vekst, verdier, velferd og arbeidsplasser skapes. Det var temaet for årets Helse og fremtid-konferanse, som arrangeres av LMI og Novartis.
Om lag 190 personer var samlet på Litteraturhuset i Oslo i går, der blant annet helseminister Bent Høie var tilstede for å snakke om hvordan regjeringen vil øke verdiskapningen innen helse.
– Som nasjon har Norge hatt en ekstremt lønnsom næring som har tjent velferden vår godt. Den kommer ikke til å stå for den samme veksten som den har gjort til nå, og det er en utfordring. Vi må få andre næringer til å bli konkurransedyktige. Det er helt nødvendig, sa han.
Både en utfordring og markedsmulighet
Høie snakket om at en av utfordringene vi står overfor på helsefeltet er andelen eldre. Om 15 år vil det være dobbelt så mange over 70 år i Norge, og en 70-åring bruker helsetjenesten dobbelt så mye som en 40-åring.
– Vi må lære folk å leve med og mestre sin sykdom, og vi må jobbe med forebygging. På 15 år har vi halvert antall mennesker som dør av hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke minst takket være nye legemidler og ny behandling. Det er både en utfordring og en markedsmulighet. Vi må ryste velferdssamfunnet vårt og innenfor helse ligger det en enorm mulighet til å skape arbeidsplasser og til å gjøre velferdssamfunnet vårt mer bærekraftig, sa Høie.
Han mener velferdsteknologi – og å ta i bruk denne – blir svært viktig i årene som kommer.
– Vi snakker ofte om de varme hendene, men når vi snakker med de som er avhengig av disse hendene så kaller de dem de klamme hendene. Det å være avhengig av noen hele døgnet er ikke nødvendigvis omsorg, det kan oppleves som klamt. Hvis man kan unngå dette ved å ta i bruk teknologi, slik at folk kan klare seg bedre selv, så vil det føre til et varmere samfunn ikke et kaldere, sa Høie.
– Mulighetene stopper ikke ved grensa
Det var bred enighet under konferansen om at helse er en av de industriene Norge må satse på, og bygge opp. En av dem som mener at man ved å satse på helse også løser mange av samfunnsproblemene er Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.
– I fjor høst besøkte jeg flere legemiddelfirmaer, og jeg ble enormt imponert over hvor dyktige de er og hvor viktig jobben de gjør er. Jeg er overbevist om at medisinsk industri må stå sentralt i diskusjonen om hvordan vi skal skape flere arbeidsplasser i Norge i den omstillingen vi står overfor. Helse og velferd har et stort potensiale for vekst, ettersom kravene til helsetjenesten vil øke og markedet bli større. Mulighetene i denne bransjen stopper ikke på grensa, den kan løse globale problemer. Hvis vi tror at vi får en utfordrende eldrebølge, tenkt da på Kina, sa Skoen Lund.
Skogen Lund snakket også om hvilke grep som må tas for at Norge skal klare å nyttiggjøre de gode forutsetningene vi har innenfor helse. Hun nevnte både formueskatten og selskapsskatten som ordninger som må gjøres noe med for at Norge skal klare å bygge nytt næringsliv. NHO-direktøren mener også at det må gjøres noe med offentlig innkjøp.
– Vi er nødt til å få til bedre samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Hvert år bruker Norge 430 milliarder kroner på offentlige innkjøp og anskaffelser. Da er det ikke for mye for langt at de brukes effektivt på de beste løsningene og at de fremmer innovasjon også innenfor helse og velferd. Ved å gjøre dette kan man skape offentlig/private vinn-vinn-situasjoner der ny næringsutvikling med eksportmuligheter kan være resultatet, sa hun.
– Vi må bestemme oss for å satse
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er overbevist om at det ikke mangler kunnskap, utredninger eller analyser for å finne ut av hva som skal til for å løfte helsenæringen. Under sitt foredrag «Fra gråstein til gull» mente hun at det som mangler er viljen til å faktisk satse.
– I Norge sliter vi ofte med å faktisk ta valg. Vi står ved et veiskille også lager vi heller en ekstra utredning for å slippe å faktisk bestemme oss. Vi må gå for dette. Vi må bestemme oss for at dette skal vi bli gode på, også må vi satse. Det er ikke tilfeldig at Norge har vært i en særstilling innenfor olje og gass. Det er fordi vi for 44 år siden bestemte oss for å satse på dette. I Innovasjon Norge mener vi at helseinnovasjon har et uendelig potensial og vi må bestemme oss for hvor langt vi vil det skal gå, sa hun.
En av fordelene til helseindustrien er at det er en næring med et globalt nedslagsfelt.
– Hodepinen for Norge er hvordan vi finner næringer som kan erstatte 50-60% av eksportinntektene våre – som i dag kommer fra olje. Markedet i denne sektoren er globalt, og de mest voksende økonomiene i verden vil trenge våre løsninger innenfor helsefeltet. Vi må finne måter å eksportere norske løsninger til for eksempel Afrika og Asia. I India er det 700 millioner mennesker under 30 år. Tenk når deres eldrebølge kommer, sa Krohn Traaseth.
STORE MULIGHETER: – Det er få steder der markedsmulighetene vil være så store, både i verden og i Norge, som innenfor dette feltet, sa Helseminister Bent Høie i sitt innlegg.
FLERE KLINISKE STUDIER: Steinar Aamdal etterlyste finansiering for å nå målet om flere kliniske studier i Norge. – Det må legges til rette på sykehusene for å utføre studier, og da trengs det finansiering, sa han.
OPPLAGT MULIGHET: – For hver krone som gis til FOU gjennom Forskningsrådet utløses 2 kroner hos bedriftene selv, og det skapes verdier for 7 kroner. Det er en ganske opplagt mulighet. Forskningsbasert kunnskap må omsettes, og kommersialisering er en viktig del av dette bildet, sa Kristin Skogen Lund i sitt innlegg.
SE TIL DANMARK: Allan Skårup Kristensen fra Lægemiddelindustriforeningen i Danmark forklarte hvordan Danmark har klart å bygge opp en sterk legemiddelindustri – og hvordan legemidler er blitt Danmarks største enkeltstående eksportnæring.