Hvilken betydning har en fullstendig metodevurdering (HTA) på et område? Hva er forskjellen mellom fullstendige metodevurderinger og hurtige metodevurderinger?
Full sal under Helseøkonomisk fagdag 2015. Her gir avdelingsdirektør Jan Berg i Helse- og omsorgsdepartementet en grundig gjennomgang av legemiddelmeldingen og status på departementets arbeid frem til nå.
Det var ett av temaene på Helseøkonomisk fagdag tirsdag. Rundt 100 personer var samlet på fagdagen, som arrangeres av Legemiddelindustrien (LMI), Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Legemiddelverket.
Metodevurderinger
Den ene halvdelen av dagen var viet temaet fullstendige metodevurderinger. Hvordan foregår en fullstendig metodevurdering og hvilke implikasjoner kan de ha for ulike aktører i helsetjenesten?
Forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Marianne Klemp, fortalte om Kunnskapssenterets syn på forskjellen mellom en hurtig og fullstendig metodevurdering og hvordan disse gjennomføres. Hennes kollega, forsker Einar Torkilseng, viste deretter et konkret eksempel på en fullstendig metodevurdering av legemidler til behandling av føflekkreft med spredning.
Hvilken er best egnet og hvordan skal aktørene forholde seg til dem?
I hvilken grad er de fullstendige metodevurderingene fra Kunnskapssenteret egnet som beslutningsgrunnlag for Beslutningsforum sammenlignet med Legemiddelverkets hurtige metodevurderinger? LMIs helseøkonomiske utvalg har vurdert dette og det ble presentert av leder i Helseøkonomiutvalget, Petter Foss
– Den fullstendige metodevurderingen er et omfattende og godt teknisk utført arbeid. Den gir en god oversikt over alle nye legemidler til behandling av malignt melanom. Vi tror fullstendige metodevurderinger kan være et godt supplement til hurtige metodevurderinger, men….sa leder i utvalget, Petter Foss fra Novartis.
… men , utvalget mener at den fullstendige metodevurderingen innehar en betydelig usikkerhet relatert til punktestimatene for effekt og kostnadseffektivitet, og at de burde ha vært validert bedre i forhold til oppdaterte studieresultater og sammenlignet med andre metodevurderinger innen melanom som kom til andre konklusjoner. I tillegg spiller valg av sammenligningsalternativ inn her. Kunnskapssenteret tar utgangspunkt i alternativ behandling som omtales som lite relevant for behandling for mange av pasientene i retningslinjene. Tidligere har Beslutningsforum tatt utgangspunkt i dagens standardbehandling.
– Metodevurderingen avviker betydelig fra gjeldende praksis som helseøkonomisk beslutningsgrunnlag for nye metoder på flere områder. Metodevurderingen er derfor, slik den fremstår, lite egnet som beslutningsgrunnlag for Beslutningsforum, konkluderte Foss.
Nyttige for LIS?
Hvilken nytte har så Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) av de fullstendige metodevurderingene? Helseøkonomisk rådgiver i LIS, Asbjørn Mack, mener alle nye produkter bør vurderes med en hurtig metodevurdering, og at de fullstendige metodevurderingene bør brukes til oppsummeringer etter en viss tids bruk av legemidlene. Hurtig og fullstendig metodevurdering bør ikke gjøres samtidig på samme produkt, og fullstendig metodevurdering har mest betydning for anbud, mener han. Mack pekte også på utfordringen dersom metodevurderingen viser at produkter vi bruker i dag ikke er kostnadseffektive.
Spesialrådgivende lege i Helse Sør-Øst, Michael Vester, minnet til slutt om at om at innføring av nye metoder handler om å gjøre det som er til det beste for de fleste også selv om det noen ganger ikke er det beste for den enkelte. Han pekte også på at det var viktig å se på alternativ bruk og alternative kostnader for de sakene som var oppe i Beslutningsforum.
Pasienten i sentrum i helseøkonomien
Den andre halvdelen av helseøkonomisk fagdag – som for øvrig var første halvdel av dagen – var viet legemiddelmeldingen, persontilpasset medisin og egenandeler på blåresept.
Avdelingsdirektør Jan Berg i Helse- og omsorgsdepartementet var invitert for å snakke om hvilke grep i legemiddelmeldingen som setter pasienten i sentrum. Han presenterte en grundig gjennomgang av hele legemiddelmeldingen og status på departementets arbeid frem til nå. Visjonen er at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse. Han pekte på flere høringer og rapporter som allerede var under arbeid som oppfølging av meldingen.
Siste nytt om persontilpasset medisin
Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Hege Wang er prosjektleder for prosjektet og ga en oversikt over hva de har jobbet med så langt. Hun understreket at tanken om persontilpasset medisin ikke er ny, men at det handler om at vi nå forstår mer om biologisk variasjon.
– Begrepet persontilpasset medisin defineres og brukes ulikt, men vi har kommet frem til følgende definisjon: Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. Det handler om genetikk, kartlegging av det humane genom og om teknologiutvikling. Internasjonalt sier man at persontilpasset medisin vil innebære et paradigmeskifte, sa Wang.
Hun trakk frem England, USA og til en viss grad Danmark som land som satser tungt på forskning innen persontilpasset medisin. Hun mener persontilpasset medisin vil medføre noen helseøkonomiske muligheter, men også noen utfordringer.
– Mange forventer at man skal behandle de få og ikke de mange, og dermed spare masse penger. Men når en behandling koster 3-5 millioner kroner per pasient per år blir det ikke nødvendigvis så mye å spare, sa Wang.
Strategien skal på bred høring etter nyttår, og overleveres Helse- og omsorgsdepartementet 31. mars 2016.
Ny modell for egenandel på blåresept
Helsedirektoratet har også nylig sendt over en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet om egenandeler på blå resept. Målet med arbeidet er komme med forslag til et enklere og mer forutsigbart regelverk.
– Dagens egenandelsmodell har begrenset treffsikkerhet. Mange betaler høye beløp for tre måneders forbruk og mange betaler lite i egenandel i løpet av et helt kalenderår. Vi ønsker et regelverk som sikrer mer forutsigbarhet for brukerne, at brukerne ikke betaler høyere egenandel enn intensjonen med ordningen, sa avdelingsleder Erik Hviding.
De har kommet frem til fire alternative modeller. Det er fordeler og ulemper ved alle modellene, men ifølge Hviding er alle de alternative modellene bedre enn dagens ordning. Modellen som baserer seg på en prosentandel av utsalgspris med øvre tak per utlevering, kom best ut i forhold til vurderingskriteriene.