Sammenlignet med andre land bruker vi ikke mye antibiotika i Norge, men vi bruker likevel for mye. Hvordan kan vi alle gjøre en innsats for å redusere bruken med 30% innen 2020?
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i Europa dør ca. 25 000 mennesker hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. Problemet er alvorlig og økende over hele verden.
På den europeiske antibiotikadagen 18. november arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) et fagseminar for helsepersonell. Marianne Sunde, Jørgen Bjørnholt, Frode Forland, Gunnstein Norheim, Anne-Margrete Urdahl, alle fra Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet holdt innlegg om trusselbildet, handlingsplanen mot antibiotikaresistens, internasjonale initiativ og forbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat. I tillegg snakket Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin om behandling av ukomplisert urinveisinfeksjon, mens Marion Neteland og Ingrid Smith ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten snakket om styring av antibiotikabruk i sykehusene.
Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men man ser likevel at bruken øker mer enn omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. Primærhelsetjenesten står for 80 % av antibiotikaforbruket i Norge, sykehusene for 8 %, sykehjemmene for 6 % og tannlegene for 5 %. Ca. 50 % av all bruk i Norge går til behandling av luftveisinfeksjoner, fortalte Jørgen Bjørnholt.
– Hva sier retningslinjene? Ved infeksjon i øvre luftveier skal man ikke – eller kun i visse tilfeller – forskrive antibiotika. Vi har retningslinjer, men følger vi dem?, spør han.
Marianne Sunde kunne fortelle at kvinner får forskrevet antibiotika oftere enn menn, uten at man helt vet hvorfor. Det brukes også 10-15 % mindre antibiotika nord i landet enn sør. En av Sundes teorier er at tilgangen til helsetjenester ikke er like god i Nord-Norge, med lange avstander til lege og sykehus.
Folkehelseinstituttet fikk tidligere i år, sammen med andre relevante aktører, i oppdrag å utarbeide et utkast til handlingsplan mot antibiotikaresistens. Målet der skal være å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 % innen utgangen av 2020.
– I vårt utkast til handlingsplan foreslår vi 38 konkrete tiltak, blant annet kortere gyldighet på reseptene, pakninger med tilpasset størrelse, kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KTV-modellen) og KUPP (etter modell fra legemiddelindustrien), og elektronisk beslutningsstøtte for legene, sa Bjørnholt.
Et viktig element i kampen mot antibiotikaresistens er også å forebygge infeksjoner. Det er enighet om at høy vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet samt et vaksinasjonsprogram for voksne er nødvendig. Man foreslår også å undersøke effekten av influensavaksinering av helsepersonell, gjøre tiltak for å forbedre smittevern i barnehager samt drive opplæring i skolen. Antibiotikadagen startet med en kort innføring i det europeiske e-læringsprogrammet e-bug, som kan brukes både i barnehager, barneskoler og for eldre elever og studenter.
– Det viktigste vi kan gjøre er å sikre smart bruk og redusere overforbruket. Denne bevisstheten må være i alle lag og ledd i samfunnet, sa Bjørnholt.
Frode Forland, programsjef for global helseberedskap ved Internasjonal avdeling ved FHI, fortalte om arbeidet som gjøres internasjonalt. Norge er tungt inne sammen med WHO i et internasjonalt initiativ for å begrense problemene med antimikrobiell resistens. I fjor ble det arrangert et stor WHO-møte i Oslo med dette som tema, og disse møteplassene er svært viktige, fortalte Forland. Han minnet også om viktigheten av antibiotika.
– Det er viktig å være klar over at mange flere dør hvert år som følge av mangel på tilgang til antibibiotika enn av antibitiokaresistens. 5,7 millioner mennesker dør årlig av infeksjoner som kunne ha vært behandlet med dagens antibiotika. Så tilgang til effektiv antibiotika må vi se på som en del av oppgaven. Dersom vi ikke lenger kan bruke antibiotika affiserer det veldig mange andre deler av medisinen: nyfødtmedisin, transplantasjoner, intensivmedisin, kreftbehandling, brannskader osv.
Fornuftig bruk av antibiotika kan bidra til å stanse utviklingen av resistente bakterier slik at antibiotika fortsatt kan brukes effektivt i kommende generasjoner.
– Det vi må gjøre er å ta vare på de antibiotikaene vi har, og lete etter nye, sa Forland.