Gir vi fra oss arvesølvet? I debatten deltok f.v. Karita Bekkemellem, Jon-Arne Røttingen, Ketil Kjenseth, Kristin Vinje, Anne Lise Ryel, Anne Kjersti Fahlvik. Ordstyrer: Markus Moe.
– Jeg har jobbet i bransjen i 30 år, og noe slikt som dette har aldri skjedd før. Det er helt fantastisk at denne gjengen sitter sammen her i dag!
Gjengen Åge Nærdal, nylig avgått administrerende direktør GlaxoSmithKline, sikter til er direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet, divisjonsdirektør Jon-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet, rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen, og administrerende direktør Karita Bekkemellem i LMI.
De var samlet under et møte under Arendalsuka, der temaet var
Norges forvaltning av arvesølvet: forskningen. Vi bruker store midler, både innen sykehus og universitet, på forskning. Vi har enormt høy kompetanse. Men det kommer lite verdiskapning ut av forskningen. Det som kan kommersialiseres blir stort sett lisensiert ut av landet. I stedet kunne det blitt dannet flere selskaper – som gir arbeidsplasser – og en helsemessig gevinst.
– Vi må organisere for suksess
Alle fem var enige om at Norge må bli flinkere til å utnytte de gode ressursene vi har, satse på forskningen, satse på kompetansen, bli flinkere til å kommersialisere ideene og få dem ut i livet, og de er enige om at for å få dette til må de alle samarbeide.
– Vi må organisere for suksess, vi må ha klynger og innovasjonssentre, vi må koble næringsliv og forskere, vi må ha forskere for næringsliv og akademia på samme lab, vi må styrke profesjonelle innovasjonsdrivere, styrke presåkornfond til helse og vi må ha tro på at kan klare å gjøre biotech til en næringsvei. All erfaring går på at det er møteplasser som er viktige for å skape noe, og disse møteplassene må skapes gjennom kultur, infrastruktur, organisering og finansiering, sa UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
– Mer katedral, mindre børs
Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen tror noe av det som skal til for å få forskningen til å bli noe mer enn bare et håp for pasientene, er å gå bort fra katedral og børs-tankegangen.
– Mange støtter villig forskning, for gjennom forskning skal man finne ut noe vi ikke vet i dag. Man vet ikke om forskningen vil gi resultater i morgen eller om ti år, men man spør ikke så mye om fremdriften. Der har vi katedralen. Men når vi kommer til kommersialiseringen av denne forskningen, så snakker vi børs. Man sier oftere nei til å investere, fordi det er så usikkert om man får et resultat. Så min påstand er at skal vi komme videre og klare å få mer arvesølv, så må vi endre holdningene og tenke katedral på hele denne reisen, sa Ryel.
Trenger smarte finansieringsordninger
Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet mener det er stort behov for et bedre kunnskapssystem både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
– Det er viktig å klare å få tatt i bruk ny kunnskap på en god måte, men mekanismene for å få dette til har vi ikke enda. Det ønsker vi å utvikle sammen med dere, slik at utviklingsarbeidet understøtter innovasjon, sa GUldvåg.
Han mener også det er behov for å finne finansieringsordninger som gjør at helsepersonell ikke løper etter finanseringen, men først og fremst ser behovet for pasienten.
– Helsedata er den neste oljen
Divisjonsdirektør Jon-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet har også ledet HO21-prosessen. Han minnet om at visjonen for HO21 er kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse. Han mener det er viktig med en næringspolitisk satsing på helse og omsorg, internasjonalisering av forskning og en lettere tilgang til – og økt utnyttelse av – helsedata.
– Helsedata er den neste oljen. Helseregistrene, helseundersøkelser, kliniske data og biobanker utgjør Norges fremste komparative fortrinn innen forskning, sa Røttingen.
«Screening for tarmkreft redder liv»
«Fysisk inaktivitet hos eldre er relatert til demensrelatert død»
«Pandemivaksinen økte ikke risikoen for dødfødsel, beskyttet mot influensa»
«Folsyretilskudd er assosiert med en reduksjon i risikoen for å få autisme»
– Alle disse avisoverskriftene er eksempler på viktige kunnskapsfunn som norsk forskning har gjort, basert på norske helsedata, sa han.
– Viktig å bli kjent med hverandre
At Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Forskningsrådet og Legemiddelindustrien møtes for å finne svar på utfordringen om arvesølvet er noe relativt nytt. Mye trolig takket være Helse og Omsorg 21-prosessen. HO21 er resultatet av et tverrpolitisk initiativ, og både helseminister Jonas Gahr Støre og Bent Høie har jobbet med den.
– Norge har aldri før hatt en slik mulighet som vi har på helseområdet akkurat nå. Mulighetene er trukket opp i mange fine politiske dokumenter, men for å lykkes må vi også ha troen på at vi kan få det til. Det at vi sitter her sammen i dag viser hvor viktig det er å bli kjent med hverandre. Det å bli kjent gjør deg trygg. Endelig er det legitimitet for at man kan samhandle med legemiddelindustrien, sa Karita Bekkemellem.
Møtet Gir vi fra oss arvesølvet? var et arrangement i regi av Universitetet i Oslo, Kreftforeningen, Helse Sør-Øst, Dagens Medisin og Legemiddelindustrien (LMI).
Salen var fullsatt under møtet «Gir vi fra oss arvesølvet?», som LMI arrangerte i samarbeid med Universitetet i Oslo, Kreftforeningen, Helse Sør-Øst og Dagens Medisin.
– Helsedata er den neste oljen. Helseregistrene, helseundersøkelser, kliniske data og biobanker utgjør Norges fremste komparative fortrinn innen forskning, sa Jon-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet.
– Vi må ta i bruk kunnskap på en ny måte, og ønsker sammen med dere å finne ut hvordan, sa Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.