POLITISK DEBATT: Under debatten diskuterte Anne Lise Ryel (til venstre), Kari Henriksen, Cecilie Brein-Karlsen, Karita Bekkemellem, Olaug Bollestad og Kristin Ø. Johnsen fremtidens kreftbehandling.
– Uten persontilpasset medisin ville jeg sannsynligvis ikke ha stått her i dag.
I går var aktører fra industrien, akademia, sykehusene, pasientforeningene og politikken samlet på Arendal kino for å delta på det siste møtet i den politiske møteserien om fremtidens kreftbehandling.
LMI, Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen, MSD og AstraZeneca inviterte til debatt om temaet «Er Norge klar for kreftbølgen? – om persontilpasset kreftbehandling».
– Nøkkelordet for å komme videre er samhandling. Vi må få til en samhandling som gjør at vi får flere pasienter inn i kliniske studier. Lik rett til forskjellsbehandling er en fin beskrivelse av den overordnende ambisjonen. Pasienter uansett bosted skal få vite om kliniske studier, og få mulighet til å delta i disse, sa Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.
Fikk kreftdiagnose
Kari Grønas var tilstede under møtet for å fortelle om da hun fikk lungekreft og deltok i en klinisk studie. Det var stille i salen da hun fortalte sin sterke historie.
– Tredje juledag 2012 fikk jeg min diagnose. Jeg hadde lungekreft med spredning til fire vitale organer utover svulsten i lungene. Jeg gikk fra å være tilsynelatende frisk til å være veldig syk.
Grønås fikk påvist ikke-småcellet lungekreft med mutasjon på et helt spesifikt sted. Denne type lungekreft kan behandles med en EGFR-hemmer, og hun fikk valget mellom å begynne på en av de to godkjente EGFR-hemmerne, eller delta i en klinisk studie. Hun valgte studien, og tar i dag en pille om dagen for å holde sykdommen i sjakk.
– I dag er det ingen tegn til at jeg har spredning av kreft i kroppen. Uten persontilpasset medisin så hadde jeg sannsynligvis ikke stått her i dag. Jeg lever godt med min daglige tablett, sa hun.
(LMI kommer tilbake med hele historien til Grønås i en egen sak senere)
Flere kliniske studier
Politikerne synes Grøås historie gjorde inntrykk, og det var bred enighet om at tiltak må på plass for å øke antall kliniske studier i Norge.
– Det handler om at forskning og klinisk arbeid må gå hånd i hånd. Da må vi politikere gjøre noe. Vi må være villige til å stille krav som gjør at klinisk forskning blir en del av behandlingen. Vi har en unik mulighet i Primærhelsemeldingen og Legemiddelmeldingen til å legge føringer, sa Olaug Bollestad fra Krf.
Hun satt i paneldebatten med Kari Henriksen (AP), Kristin Ørmen-Johnsen (H), Cecilie Brein-Karlsen (FrP), Karita Bekkemellem (LMI) og Anne Lise Ryen (Kreftforeningen).
– Det tilbudet vi har i dag er ikke godt nok. Det skal være lik tilgang til den beste behandlingen, og vi må lage et system som gjør at vi faktisk får det til. Beskjeden til helseforetakene må være enda tydeligere enn i dag på at vi ønsker flere kliniske studier, sa Kristin Ørmen-Johnsen.
Utfordringer
Kari Henriksen i arbeiderpartiet mener en av utfordringene ligger i hvordan virkemiddelapparatet fungerer.
– Jeg tror det er enkelt å bli enige om målene og visjonene, men i midten ligger det mye annet. Der ligger det økonomi, forvaltningsnivåer, profesjoner og geografi. Utfordringen er å få et virkemiddelapparat som støtter opp under visjonen, og ikke strukturen. Vi må finne måter å gjøre visjonene mer realiserbare på. Det er den største politiske utfordringen, og jeg har ingen løsning jeg kan trekke opp av en hatt, sa hun.
Det var enighet blant politikerne om at tiden er inne for å handle.
– Vi gjør veldig mye i Helse- og omsorgsdepartementet, og vi har kommet med en rekke stortingsmeldinger som er relevante. I Legemiddelmeldingen kommer vi med en rekke tiltak som vil kvittere ut en del av de tingene som blir tatt opp her. Vi skal øke tilgang til utprøvende behandling. Det har også vært etterspurt hvordan pasienten får vite om mulighetene, og her har Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene jobbet med en løsning som kommer i høst. Det er en veldig viktig satsning, og vi ser også at det er viktig at vi ser på finansieringen av dette, sa Brein-Karlsen.
Anne Lise Ryel i Kreftforeningen oppfordret politikerne til å tenke bredt.
– En ting er kliniske studier. De ønsker vi flere av, men hva med når studien er ferdig? Hvordan implementeres metodene for å diagnostisere, hvordan tar man i bruk behandlingen? Hvordan sprer man kunnskapen?
Les også sakene fra de to tidligere møtene i møteserien:
– Det er et sterkt ønske fra mange pasienter om å delta i studier
Bred politisk enighet om at systemet må forbedres
FIKK PERSONTILPASSET MEDISIN: – Uten persontilpasset medisin så hadde jeg sannsynligvis ikke stått her i dag, sa Kari Grønås.
– TENK BREDT: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, oppfordret politikerne til å tenke bredt.
PANELET: Under debatten diskuterte Anne Lise Ryel (til venstre), Kari Henriksen, Cecilie Brein-Karlsen, Karita Bekkemellem, Olaug Bollestad og Kristin Ø. Johnsen fremtidens kreftbehandling.
INFRASTRUKTUR: – MSD har økt antall kliniske studier i Norge. Det har også flere andre selskaper gjort. Vi bidrar til at norske pasienter får innovativ behandling, og til at norsk helsepersonell får erfaring med de nyeste behandlingsmetodene. Hovedutfordringen ligger ikke i teknologiutviklingen – den kommer – hovedutfordringen er infrastrukturen, sa Hans Petter Strifeldt i MSD Norge.
PIPELINE: Jens Bjørnheim i AstraZeneca fortalte om industriens satsningsområder og pipeline innenfor onkologi.
SAMHANDLING: Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, mener nøkkelordet for å komme videre er samhandling.
ULIK BEHANDLING: Odd Terje Brustugun, onkolog ved OUS Radiumhospitalet fortalte om utviklingen som har skjedd innenfor behandling av lungekreft. – Det er 98 legemidler i utvikling innenfor lungekreft. Det er det feltet der det er mest aktivitet på forskningssiden. Ved lungeavdelingen på Radiumhospitalet pågår det 10-12 ulike studier. Det gjør at vi kan gi et tilbud til en rekke ulike pasienter, sa han.