Blogger Karita i Dagens Medisin.
Norge bruker store midler, både innen sykehus og universitet, på forskning. Vi har enormt høy kompetanse, men det er lite verdiskapning som kommer ut av forskningen. Kommersialisering av forskningen kan gi flere nye selskaper, flere arbeidsplasser og helsemessig gevinst.
Da Agnete Fredriksen disputerte ved Universitetet i Oslo i 2007 leverte hun ikke bare en doktoravhandling, men en helt ny idé for hvordan kunnskapen kunne utnyttes i en ny type vaksineteknologi. Under avhandlingen, veiledet av professorene Bjarne Bogen og Inger Sandlie, ble de første målstyrte vaksinene utformet og testet. Disse la grunnlaget for etableringen av firmaet Vaccibody AS, og i 2008 ble avhandlingen belønnet med Kongens gullmedalje, som tildeles «fremragende, yngre forskere». I disse dager gjennomføres den første kliniske studien med Vaccibodys vaksiner.
Dagens legemiddelutvikling er tuftet på god grunnforskning, som den Fredriksen gjorde ved UiO. Legemiddelindustrien er en typisk kunnskapsbasert næring med et langt utviklingsløp, som involverer mange forskjellige aktører og sektorer. Det er en kostnadskrevende prosess, som i gjennomsnitt tar hele 12 år, men som kan gi eventyrlig verdiskapning for pasient, samfunn og næringsliv om det lykkes. For å klare dette må det offentlige og næringslivet jobbe sammen for å kommersialisere den gode forskningen, og offentlige virkemidler må innrettes slik at dette er så optimalt som mulig.
Agnete Fredriksens stipendiatstilling ble finansiert av Kreftforeningen, og bedriften Vaccibody ble etablert av BioMedisinsk innovasjon etter overtakelse fra kommersialiseringsaktøren Medinnova (som nå har blitt til Inven2). På eiersiden kom også såkornfondet Sarsia Seed og Radiumhospitalets forskningsstiftelse til. I fjor vår gikk også Kreftforeningen inn på eiersiden i selskapet. Støtte fra Forskningsrådet, spesielt gjennom BIA-programmet og skatteFUNN-ordningen, har vært essensielt for risikoavlastningen i produktutviklingen, og muliggjort tiltrekking av privat kapital. Samspillet mellom alle disse aktørene har vært viktig på den lange veien fra doktoravhandling til klinisk studie for Vaccibody.
Norge investerer hvert år over åtte milliarder kroner i helseforskning, og disse investeringene har vært med på å gi oss førsteklasses medisinske forskningsmiljøer. Ut av disse miljøene vokser det lovende selskaper som utvikler fremtidens medisiner og skaper morgendagens arbeidsplasser. Derfor er det viktig at teori og kunnskap omsettes til produkter og tjenester. Vi må utvikle, kvalitetssikre og industrialisere.
Mye bra er gjort av dagens regjering for økt kommersialisering av forskning. Vi er på riktig vei. Og spiller vi kortene riktig har Norge alle muligheter til å skape nye vekstnæringer. Det er politisk vilje til å tenke nytt og til å satse. Vi må bli enda flinkere til å tenke helhetlige verdikjeder og industrialisere innovasjonene innen helse. Dette kan bidra til flere arbeidsplasser og næringsutvikling. Med gode offentlige virkemidler, fornuftig risikoavlastning og et dynamisk samspill mellom offentlige midler og privat kapital, kan vi lykkes.
Les bloggingen til Karita på dagensmedisin.no/blogger/Karita-bekkemellem