Karianne Tung i AP mener pasientinformasjon fra industrien er et tema som må få plass i Stortingets behandling av Legemiddelmeldingen.
Klokken 12 i dag startet den store Helseindustrikonferansen. Administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem åpnet konferansen med å snakke om viktigheten av legemidler.
– Ingenting er mer viktig for oss enn helsa vår. Når sykdom rammer oss er vi alle like sårbare og engstelige. Vi er alle avhengig av god og profesjonell behandling. Som samfunn må vi hele tiden forsøke å strekke oss lenger og gjøre forbedringer der vi kan. Det viktigste verktøyet vi har når sykdom rammer er legemidler. Legemidler gjør at vi stadig redder flere liv, og som gjør at flere kan leve fullverdige liv uten plager, sa Bekkemellem.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie var tilstede for å snakke om regjeringens satsing på helseindustri og god arbeidshelse.
– Legemiddelindustrien er en fremtidsrettet næring, som vi ønsker at skal ha gode vilkår i landet vårt, sa han.
Positive tilbakemeldinger
Høie snakket om både «Folkehelsemeldingen», «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» samt «Legemiddelmeldingen», som kom i forrige uke.
– Jeg oppfatter at vi har fått mye positive tilbakemeldinger på den nye meldingen. Vi har samarbeidet med mange av dere i utarbeidelsen av den. Vi har lyttet til innspillene deres, diskutert og kommet med forslag til løsninger. Men det er slik at en melding er ikke ferdige konklusjoner. Man beskriver en retning, men konklusjonene kommer senere, sa han.
Høie gjorde det også klart at regjeringen vil videreføre arbeidet med HelseOmsorg21.
– Jeg synes visjonen i HelseOmsorg21 er veldig god. Det er en strategi som går rett på sak og er krystallklar. Den har tydelige mål, og det er bra. Regjeringen stiller seg bak hovedlinjene i strategien, og vi er veldig fornøyde med arbeidet som har blitt gjort så langt. Til høsten kommer det en handlingsplan, og den skal vise hvilke tiltak regjeringen samlet følger opp både på kort og lang sikt. Vårt mål i alt vi gjør er å skape pasientens helsetjeneste, sa han.
Helse- og omsorgsministeren snakket mye om de fire legemiddelpolitiske målsetningene som er beskrevet i legemiddelmeldingen. Han ble utfordret av ordstyrer Aslak Bonde på målsetningen om lavest mulig pris.
– Markedsforholdene sikrer ikke effektive priser på legemiddelområdet, blant annet på grunn av patenter. Men det er viktig å se de legemiddelpolitiske målene i en sammenheng. Det ene målet er ikke viktigere enn det andre, de må balanseres, sa han.
Informasjon til pasienter?
Etter at Høie holdt innlegg var det klart for debatt. Der deltok stortingsrepresentantene Karianne Tung (AP), Sveinung Stensland (H) og Kjetil Kjenseth (V). Debatten gikk blant annet på muligheten for industrien til å komme med informasjon til pasienter etter forskrivning.
– Jeg er ikke fremmed for å åpne opp for mer pasientinformasjon fra industrien. Vi har fått mange gode innspill fra LMI, og vi har fått se eksempler på hvordan dette gjøres i andre land. Jeg ser fordelen med det, og det er en stor utfordring at det er flere som dør av feil legemiddelbruk enn på norske veier. Jeg er for å ta diskusjonen, og dette er et tema som må få plass i behandlingen i Stortinget, sa Tung.
Også Sveinung Stensland mente temaet bør komme med i Stortingets behandling.
– Dette gjøres i andre land, men ikke i Norge. Tror vi norske pasienter er dummere enn andre pasienter, siden vi ikke kan gi dem informasjon? Det står i legemiddelmeldingen at både pasientorganisasjoner og industrien vil bli invitert inn for å se på dette, men det er en utfordring at ingen i industrien har interesse av å lage informasjon for legemidler som har gått av patent. For å unngå at det bare blir laget god informasjon for de nyeste legemidlene må dermed det offentlige på banen, sa han.
Kjenseth fra Venstre sa at det bør være en avstand mellom selger og forbruker, eller i dette tilfellet produsent og pasient, men åpnet også for å gjøre endringer i dagens praksis.
– I Norge har vi valgt en modell der vi har apotekene mellom industrien og pasienten. Det ligger et mulighetsrom der som vi må se på. Norge har tolket regelverket veldig strengt, og vi ser at for eksempel Danmark og Sverige praktiserer dette annerledes. Vi må finne ut hvilken vei vi ønsker å gå i Norge, sa han.
Utfordret metodevurderingssystemet
Stortingspolitikerne ble også utfordret på metodevurderingssystemet, og at problemene rundt systemet ikke har fått plass i legemiddelmeldingen. Karianne Tung mener noen av spørsmålene rundt metodevurderingssystemet må tas allerede nå – og at ikke alt kan utsettes til prioriteringsmeldingen kommer i 2016.
– Vi må ha et system som fungerer godt. Slik det er i dag opplever jeg at systemet blir kritisert på flere områder. Det første er at pasienter dør mens legemidler er til metodevurdering. Det andre er at systemet er for lukket. Dette tror jeg det er mulig å gjøre noe med, og den diskusjonen kan vi ta i legemiddelmeldingen. For å ta den er vi avhengig av innspill fra dere på hva slags system dere foretrekker, sa hun.
Også Kjenseth mener bedre løsninger må på plass.
– Dette er en debatt vi må ha gående hele tiden. Vi må stadig finne bedre løsninger, og spesielt når det kommer stadig mer persontilpasset medisin som vil føre med seg kostnader, sa han.