Førsteamanuensis Bettina Husebø samarbeider med ansatte i legemiddelbedriften Mundipharma. De lærer opp helsepersonell i å bruke smerteskjemaet hun har utarbeidet.
– I andre land er det vanlig at universitetsforskerne jobber sammen med legemiddelindustrien. I Norge har det blitt svært tette skott, og så meritterer det ikke så godt. Men vi ønsker – og jobber for – at det skal være lettere å samarbeide, sier Bettina Husebø til LMI.
Ulike rop om hjelp
Vi møter henne ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen, der hun har sin base. I sitt doktorgradsarbeid utviklet hun allerede i 2008 et evalueringsinstrument til bruk for pleiepersonell, Mobid-2 Pain Scale. 60-80 % av alle sykehjemspasienter sliter med smerter, og ubehandlet kan dette være en utløsende årsak til både atferdsproblemer, søvnløshet og apati. 80 % av pasientene i sykehjem har demens, og mange av dem klarer ikke å uttrykke seg slik at pleiepersonalet og de pårørende forstår at de har vondt – eller hvor de har vondt. De er dermed helt avhengige av pleiepersonalets evne til å tolke verbale og ikke-verbale tegn som gisping, stønning, grimaser og ulike avvergereaksjoner. At pasienter slår kan være et tegn på smerte.
– Mobid-2 skal være et verktøy får å finne ut hvorvidt, og hvor, pasienter med demens har vondt. Til forskjell fra andre smerteverktøy krever Mobid-2 mobilisering av pasienten. Pleierne skal lede dem til å åpne og lukke hendene, løfte armene til hodet, snu seg i sengen og sette seg opp på sengekanten. Underveis skal de observere smertelyder, ansiktsuttrykk og andre reaksjoner som tyder på smerte, forteller Husebø.
Etter hver øvelse skal pleiepersonalet tolke smerten og krysse av på en smerteintensitetsskala fra 0-10. De skal også skravere inn på en kroppsskisse for å markere hvor de tror pasienten har vondt. Men for å klare å gjøre alt dette riktig anbefales det et opplæringsprogram for pleiepersonalet. Hvem skal så gjøre det? Husebø og kollegene ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin reiser mye rundt, men har ikke kapasitet til å holde kurs ved alle landets 900 sykehjem.
Samarbeider om undervisningen
– Her kommer Mundipharma inn i bildet. Vi har innledet et godt samarbeid, der de tilbyr pleiepersonalet ved et sykehjem én times undervisning om smerte og bruk av Mobid-2-skjemaet. På de to årene vi har hatt dette samarbeidet har Mundipharma hatt litt over 100 møter. Vi er alle enige om at eldre sykehjemspasienter allerede bruker altfor mye medisiner, og at det viktige er at den riktige pasienten skal få den riktige medisinen til riktig tid. Har man smerter, skal man få smertebehandling. Har man ikke smerte så skal smertemedisinen seponeres, sier Husebø.
Samarbeidet kom i gang takket være Ole Christian Halvorsen. Han er sykepleier av utdannelse, og har jobbet i Mundipharma i mange år. Ved sine sykehjemsbesøk så han behovet for kartlegging av smerte hos pasienter med demens, da de ikke hadde gode verktøy for dette. Han kjente til Mobid-2 og kontaktet derfor Bettina Husebø. Sammen lagde de undervisningsmaterialet han nå bruker på sine møter på sykehjem i Vestlandsområdet.
– Drar seg i øret og prikker seg i pannen
LMI er med når han underviser sju ansatte ved Søreide sykehjem i Bergen. Han forteller dem både om typer, forekomst og vurdering av smerte, og ikke minst hvordan de konkret gjennomfører undersøkelsen og fyller ut Mobid2-skjemaet. Han har selv sett flere eksempler på pasienter som har gitt tegn på at de har smerter, men som det tok lang tid før noen forsto.
– Jeg husker en pasient som endret atferd ved at hun begynte å dra seg i høyre øreflipp hele tiden. Det tok dessverre lang tid før det ble oppdaget at det var fordi hun hadde en enorm verkebyll i høyre kinn. En mannlig pasient begynte å prikke seg intenst i pannen med pekefingeren. Det viste seg etter hvert at han hadde en lang historie med migrene, fortalte Halvorsen.
Sponser smertestudie med ekte og falske plastre
Mundipharma har også bidratt i en av Bettina Husebøs siste studier. Studien dep.pain.dem. undersøker om behandling av smerte har en positiv effekt på depresjon hos personer med demens. Den er finansiert av Forskningsrådet, men Mundipharma har sørget for å lage umerkede smerteplaster i både virksom versjon og placeboversjon.
– Disse studiene er usedvanlig dyre, sier Husebø. – Du får støtte til en stipendiat og driftsmidler, men det er vanskelig å få dekket alle andre kostnader. Og til en placebokontrollert, randomisert blindet studie kan du ikke kjøpe legemidlene på apoteket, du må ha spesiallagede legemidler slik at verken pasienten eller helsepersonellet ser om det er placebo eller ekte medisin som blir gitt. Mundipharma har betalt for smerteplastrene. Det kostet 750 000 kroner bare å produsere placeboplastrene. I tillegg kommer shipping, godkjenning av protokoller osv., forteller Husebø.
– Så det er god måte å motta sponsing til en studie på?
– Ja, det er det. Jeg tror knapt noen har råd til å gjennomføre slike kostbare studier uten at industrien hjelper til. Og siden studien er placebokontrollert og forskriftsmessig registrert på www.clinicaltrials.gov er det ingen som kan rote med resultatene, sier hun.
– Mange flinke folk i industrien
Hun har ikke hatt noen betenkeligheter med å innlede et slik samarbeid, så lenge det foregår på en ryddig måte.
– Jeg kommer fra Tyskland, og der syns jeg det gikk altfor langt med samarbeid og avhengighet. Men jeg tror faktisk man må bruke hverandres kompetanse – så klart på en smart og ryddig måte. Særlig innen forskningen finnes det veldig store muligheter, og jeg tror også at et europeisk eller skandinavisk samarbeid hadde vært i alles interesse. Det er mange flinke folk i industrien, sier Husebø.
Mundipharma har 23 ansatte og har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. De er markedsleder innen legemidler mot sterke smerter, og innen legemidler mot hodelus. De har også innovative legemidler innen hematoonkologi, astma og leddgikt. Selskapet tilhører Purdue-Mundipharma-NAPP-gruppen av uavhengige, assosierte selskaper.
Ronny Nordvik er leder for samfunns- og myndighetskontakt i Mundipharma, og er glad for å kunne samarbeide med et universitetsmiljø.
– Vi er meget stolte og takknemlige for å kunne samarbeide med ledende forskere innenfor ulike terapiområder – til beste for pasientene. Vi ønsker å være en kunnskapsorientert og transparent samarbeidspartner og bidragsyter i norsk helsevesen. Kunnskap gir trygghet, sier han.
Aha-opplevelser på sykehjemmet
18Ole Christian Halvorsen underviser noen av de ansatte ved Søreide sykehjem i Bergen i bruk av Mobid2-skjema og riktig bruk av smerteplaster.Ole Christian Halvorsen får bruke de siste minuttene av møtet med pleierne på Søreide sykehjem til å fortelle litt om Norspan smerteplaster, som de har utviklet. Pleierne kjenner godt til plasteret, men får seg noen aha-opplevelser likevel. Halvorsen viser med imponerende teknikk hvordan plasteret skal settes på korrekt, slik at pleierne ikke får i seg noe virkestoff og slik at det ikke blir noen bobler og skrukker. At plasteret ikke skal klippes i to, at det ikke skal utsettes for varme og at det ikke må settes på samme hudområde to ganger etter hverandre er også nytt for flere.
Han er klar på at plaster og annen smertebehandling kun skal brukes når man er så sikker som man kan være på at pasienten har vondt.
– Pasienter som ikke har smerter skal ikke ha smertebehandling. Det gir dem bare bivirkninger og kan blant annet føre til svimmelhet og fall – noe som kan være fatalt for mange eldre, forteller Halvorsen.
Husebø stoler på at Halvorsen ikke benytter muligheten til å selge flere produkter enn nødvendig.
– Jeg vet at det også er i deres interesse at de gamle får best mulig behandling, ikke mest mulig medisin, sier hun.