Statssekretær Anne Grethe Erlandsen er lei av å se på at mennesker med kroniske smerter ikke blir prioritert. – Jeg tror mange i sin fortvilelse oppsøker hjelp de verken trenger eller burde brukt penger på.
Langvarig smerte er blant våre største helseutfordringer både i Norge og globalt. I Norge kan halvparten av uførhetstilfellene tilskrives langvarig smerte, og det er også en av de vanligste årsakene til langtidsfravær. Anslag viser at langvarige smertetilstander koster det norske samfunnet minst 125 milliarder kroner årlig, ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport.
3 av 10 nordmenn har kroniske smerter, men for mange av dem tar det mange år før de får hjelp. Hvis de får hjelp.
– Det stjeler mye av deres kraft og energi, folk går og går og kommer aldri til døra. Klarer vi å få bedre kontroll på dette feltet kommer vi til å spare mye, både for samfunnet og for den enkelte, sa Erlandsen under en temadag om langvarig smerte nylig.
Planlegger forskningsprosjekt
Det var legemiddelselskapet Grünenthal som sammen med det svenske selskapet Quantify Research inviterte til temadagen, som ble ledet av to nestorer på feltet i Norge; professor Audun Stubhaug som leder Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker Christopher Nielsen som har sin hovedstilling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ifølge Nielsen er det få og små miljøer som forsker på smerte i Norge. På Folkehelseinstituttet er det to fast ansatte som har dette som sin hovedaktivitet og man har ingen store slagkraftige forskningsmiljøer på smerte i Norge slik man har for kreft, hjerte- og karsykdom eller psykisk helse.
Grünenthal er et legemiddelselskap som har smertebehandling som fokusområde. Selskapet har hovedkontor i Tyskland der de sysselsetter mer enn 1900 mennesker. I tillegg har de 5500 ansatte verden over, blant annet i Norge. Sammen med det svenske selskapet Quantify Research planlegger de en retrospektiv registerstudie i Norge, og de ønsket innspill både fra de to forskerne, pasientorganisasjonene og LMI på hva studien bør finne svar på.
– Målet er å få best mulig kunnskap både om utbredelse, omfang, kostnader og andre relevante data som trengs for å forbedre smertebehandlingen her i landet, fortalte Karin Hygge Blakeman, medisinsk sjef i Grünenthal Norden.
Smerte er ikke en psykiatrisk lidelse
Tidligere undersøkelser har anslått at rundt 30 % av Norges befolkning har kroniske smerter. Men tallet er vanskelig å måle eksakt og man mangler særlig data på hvordan dette utvikler seg over tid. Artrose (40%) og andre muskel- og skjelettplager (30%), som ryggsmerter og fibromyalgi, er de vanligste årsakene til kroniske smerter, ifølge Stubhaug. Derfor var ledelsen både i Norsk Revmatikerforbund og Norges Fibromyalgiforbund aktive deltakere på møtet. Ett av spørsmålene som ble diskutert er om smerte er en sykdom i seg selv, eller om det er en tilstand som opptrer på grunn av andre sykdommer. Og hvorfor lider mange smertepasienter også av angst og depresjon? Fører smerten dem inn i angsten og depresjonen, eller er det omvendt?
FORDOMMER: Jeg får ofte spørsmål «Forsker du på opplevd smerte?» og «Forsker du på subjektiv smerte?». Det er provoserende, sier Christopher Nielsen.
– Det er en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og kronisk smerte, sa Christopher Nielsen. – Svært mange kroniske smertepasienter lider av angst og depresjon og studier av pasienter i psykiatriske poliklinikker viser høy forekomst av kronisk smerte. Dette tas ofte til inntekt for at mange kroniske smertetilstander egentlig er utrykk for en psykiatrisk lidelse, men nyere forskning fra bl.a. tvillingstudier tyder på at dette er feil. Disse studiene viser er at de genetiske mekanismene i kronisk smerte, angst og depresjon er overlappende, men det er ikke slik at én tilstand fører til en den andre. Når det gjelder betydningen av genetikk for kronisk smerte så varierer det ganske kraftig fra tilstand til tilstand. Blant de mest arvelige tilstandene man har undersøkt er migrene og utbredt smerte (fibromyalgi). For disse tilstandene står genetikken for 50-60% av risikoen. Vi vet også at smertefølsomhet har betydning for hvorvidt man får kronisk smerte og hvor sterke smertene blir. Kroniske smertetilstander er ofte forbundet med kroniske betennelsesreaksjoner i kroppen og vi har nylig vist at kronisk betennelse er forbundet med økt smertefølsomhet, så immunologiske tilnærminger er kanskje veien å gå for å utvikle bedre behandlinger, sa Christopher Nielsen.
Mange av spørsmålene er altså foreløpig ubesvarte, men det man vet svaret på er at kronisk smerte er en hyppig årsak til redusert livskvalitet, sykefravær og uførhet, og øker risikoen for tidlig død. At det derfor vil være mye å spare, både for den enkelte og for samfunnet, på å hjelpe denne pasientgruppen på en bedre måte og på et tidligere stadium enn i dag, levner det liten tvil om. Men hvor mye, og på hvilken måte, håper altså Grünenthal og Quantify å finne svar på i sin studie.
Ikke syting
At mange smertepasienter opplever å ikke bli trodd, gjør ikke sitasjonen noe bedre. Audun Stubhaug kan forsikre om at det ikke er syting som kommer fra smertepasienter.
– Smerte har stor individuell variasjon og det må vi respektere. Når en pasient klager over smerter, enten de er sterke, på flere steder eller over lang tid, så er det ikke innbilning og det er ikke syting. Det kan vi faktisk sjekke i laboratoriet. Kronisk smerte er dessuten uten mening, det kan gi tap av funksjon og tap av et sosialt liv, og det kan føre til depresjon. Tilstanden opplever rett og slett som litt håpløs, sa Stubhaug.
Nielsen får ofte spørsmål «Forsker du på opplevd smerte?» og «Forsker du på subjektiv smerte?»
– Det er veldig provoserende. Ingen sier at de går til optiker for å teste sitt subjektive syn eller til audiografen for å teste sin opplevde hørsel. Slike utsagn gir inntrykk av at man ikke helt tror på det pasientene rapporterer, sa Nielsen.
Varierende kunnskap blant helsepersonell
De fleste smertepasienter behandles i primærhelsetjenesten, men kunnskapen er varierende og Stubhaug mener det er utfordrende at profesjonene – som fastleger og fysioterapeuter – ikke samarbeider nok. Fastlegene er presset på tid, har kanskje bare 10-15 minutter per konsultasjon. Dersom de henviser til fysioterapeut viser undersøkelser i Norge viser at legen bar i et fåtall tilfeller får noen rapport tilbake. Å legge til rette for mer tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten blir viktig for å bedre resultatene.
På smertesentrene behandles de få som har så sterke eller vedvarende smerter at de ikke kan få hjelp noe annet sted. Det er snakk om ca. 2000 pasienter i året, på landsbasis, altså rundt 1 promille av de som angir å ha langvarige smerter. I tillegg til behandling driver smertesenteret ved Oslo universitetssykehus med forskning, utdanning og kompetansetjenester.
Det er Marit Brenne Ottesen, salgssjef i Grünenthal Norge, glad for. Hun og kollegene er mye ute hos fastlegene og ser at de hungrer etter informasjon om smerte.
– Vi opplever at det er veldig behov for kunnskap. Vi jobber med våre produkter, men vi lærer også opp legene i smertebehandling generelt, smertemekanismer, ulike typer smerter og så videre. Jeg tror det må gjøres mer når det gjelder informasjon til fastlegene, sa Ottesen.
Audun Stubhaug mener at smerte også må settes høyere på prioriteringslisten i helsetjenesten slik helsepolitikere har bedt om i en årrekke.
– I Norge finnes en prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten. Mange med sammensatte smertetilstander henvises der til primærhelsetjenesten. Kanskje kan det fungere, men da må det ressurser og opplæring til, mener han.
Opplæring er viktig
EN AV FÅ: Audun Stubhaug leder Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og er glad han får muligheten til å lære opp kolleger i smertebehandling.
Stubhaug er enig i at opplæring er avgjørende dersom noe skal skje innen dette fagområdet.
– Ja, det er en stor jobb å ta tak i, men løsningen må ligge der. Vi må undervise de som ser dette sjeldnere enn oss. Vi har også fått lov å lage et register, slik at alle som kommer til oss besvarer et spørreskjema om demografi, smerteanamnese, livskvalitet, angst, depresjon, søvn og så videre. Vi bruker også skjemaet EQ-5D-5L, som helseøkonomer er veldig glad i. Dermed kan vi ikke bare se hvordan behandlingen vi tilbyr kan forbedre tilstanden, vi kan også regne på om det vi gjør er kostnadseffektivt. Til oss kommer pasienter som har en gjennomsnittsalder på 50 år og som har hatt smerter i gjennomsnitt 8 år – det vil si at noen har hatt det i 20! Bare 36 % er i jobb eller studerer, resten har falt ut av arbeidslivet.
Stubhaug understreket at for langvarig smerte er løsningen helt forskjellig fra akutt smerte, da det ikke lenger er smerter som er hovedproblemet, men livskvaliteten og funksjonsevnen. Ved langvarig smerte er det dessuten viktig å gi smertebehandling i lave doser slik at man unngår at pasienter blir avhengige av medisinen.
– I diagnosesystemet ICD 11 kommer det en egen smerteklassifikasjon. Dette er et stort fremskritt for faget, ikke minst ved registerstudier.
Industrien ønsker å bidra
Karita Bekkemellem fra LMI stilte spørsmålet hvordan legemiddelindustrien kan bidra. Hun minnet om at LMI har tatt til orde for at industrien kan utarbeide kvalitetssikret legemiddelinformasjon som legen kan gi pasienten etter forskrivning.
– Dette ble utkvittert i legemiddelmeldingen, men har foreløpig strandet. Våre firmaer bør få ha mulighet til å gi informasjon om hvordan legemidlene de har utviklet skal brukes riktig, hvilke bivirkninger de kan gi, hvor lenge de skal tas og i hvilke doser. Når vi vet at en lege i gjennomsnitt bruker 40 sekunder på en resept er det ingen tvil om at pasientene bør få mer informasjon, sa Bekkemellem.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen var enig i at 40 sekunder på en resept er altfor lite, og sa at kommunene bør følge bedre med på kvaliteten på tjenestene.
Nielsen og Stubhaug setter stor pris på studien Grünenthal har tatt initiativ til, for den kan dokumentere mye av det man mangler svar på i dag. Blant annet hvilke tiltak som vil være kostnadseffektive.
– Så hva kan vi gjøre? Vi som sitter i dette rommet kan jobbe tettere sammen, både industrien, helsepersonell, forskere og pasientorganisasjoner, sa Christopher Nielsen.